Et indisk EVENTYR

Fire dager til ende, syv kjoler, fyrverkeri, apekatter, trommer og dans. Indiske bryllup er noe for seg selv. Bli med på innsiden av eventyrbryllupet til Costumes mote- og skjønnhetsansvarlige Sonia Uppal på et 500 år gammelt palass i Jaipur.

2022-12-09 - Av redaksjonen Foto Privat

Gratulerer som nygift! Fortell litt om bakgrunnen for at dere valgte å holde bryllupet i India ...

– Tusen takk! Mannen min og jeg er født og oppvokst på hver vår kant av Oslo, men begge har foreldre fra India. Foreldrene våre har vaert opptatt av å ivareta kulturen og laere oss om indiske verdier, tradisjoner og ikke minst språket – det er jeg skikkelig glad for og imponert over at de har klart. Så det å gifte seg på indisk vis har egentlig alltid ligget i kortene, men at det skulle bli på et slott i Jaipur i India, flere mil unna Punjab, der de vokste opp, var det ingen som hadde trodd. En liten tanke utviklet seg til å bli til en fantasi, og jo mer vi snakket om å ha det i India, dess riktigere føltes det. Og med så enormt fine tradisjoner integrert i kulturen, kunne det ikke ha blitt bedre. Alle ritualene, klaerne, smykkene, fargene, musikken og seremoniene kom til sin rett – jeg følte meg rett og slett som en dronning.

Hvilke indiske bryllupstradisjoner var dere opptatt av å ivareta?

– Så å si alle. Hvis vi først skulle ha det i India, måtte vi jo gå all in.

Hvorfor er indiske bryllup så store og varer i så mange dager?

– Rett og slett fordi det er så mange seremonier og ritualer man må igjennom for at bryllupet skal anses som komplett – i hvert fall hvis du vil gjøre det på den tradisjonelle måten. Samtidig var det viktig for meg at gjestene som hadde reist så langt skulle få tid til å nyte de fantastiske omgivelsene, slappe av ved det mosaikkbelagte bassenget og oppleve vakre Jaipur. Og for min del som brud, ville mindre tid ha gjort det vanskelig med så mange skift.

Fortell litt om de forskjellige dagene i bryllupet ...

– Dag 1 startet med en velkomstfest, for å markere at eventyret var i gang, og gi de 150 gjestene anledning til å bli kjent med hverandre. Alle damene møtte opp i hver sin glitrende sari, som er en indisk festdrakt, og kvelden endte med at flere av gjestene hoppet i bassenget og satte tonen for stemningen. Dag 2 startet med haldi, som er et rituale der brudeparet smøres inn med en leire laget av gurkemeie, rosevann og andre oppfriskende ingredienser på hele kroppen, spesielt ansiktet. Gurkemeie er en viktig ingrediens, både i det indiske kjøkkenet og i skjønnhetsindustrien, da den inneholder en rekke helsebringende egenskaper og skal etterlate glød til den store dagen. Mannen min og jeg satt i hver vår lotusformede stol, mens gjestene smurte oss inn på rundgang.

Vi avsluttet det hele med en blomsterkrig – som var vårt personlige preg, der alle kastet gule fløyelsblomster på hverandre og danset til indisk musikk.

Etter at jeg hadde fått vasket av gurkemeien, hoppet jeg inn et nytt antrekk og var klar til å bli pyntet med mehndi. Mehndi er det samme som hennamaling. Henna har i over 5000 år blitt brukt til å lage tatoveringer og kroppskunst. Profesjonelle mehndi-artister malte hendene mine, armene og føttene med nydelige mønstre som tok over tre timer å utforme, mens gjestene ble pyntet med noen enklere mønstre på håndflaten. En ny seremoni fulgte, der jeg ble pyntet med røde armbånd, en såkalt chura, som sies bringer lykke i ekteskapet til de nygifte og som er veldig symbolsk for en indisk brud. På kvelden følger en siste dagen-før-dagen fest, kalt jaggo, som i ordets rette forstand betyr våkn opp. I gamle dager pleide man å danse rundt i gatene med en dekorert jordkrukke opplyst med stearinlys og en pinne med bjeller på når mørket hadde lagt seg, for å vekke hele nabolaget og markere den store begivenheten. Nå var vi på et palass i fjellene, og hadde ingen nabolag å vekke, men vi danset natten lang til trommer, klapping, bjeller og bhangra-musikk på full guffe. Det var ingen som ville legge seg denne kvelden heller, enda vi hadde holdt på fra morgenen av. Dag 3 er selve bryllupsdagen med vielsen, anand karaj, som ble utført i et sikh-tempel, kalt Gurudwara. Under selve vielsen går man fire runder rundt den hellige boken, Guru Granth Sahib, og lover hverandre evig troskap. Etter tempelseremonien er det noen veldig fine og intime seremonier, og det hele rundes av med en storslått fest på dag 4 med taler, kake, opptredener, fyrverkeri og dans.

Hva var viktig for deg da du valgte mat, dekor og kleskode for gjestene?

– De herskapelige omgivelsene i det 500 år gamle palasset vi giftet oss i satte rammen for hele bryllupet, og var akkurat det jeg alltid hadde drømt om. Jeg ville at alle gjestene skulle føle at de tok del i et kongelig indisk bryllup, og selv om jeg falt ut og mistet fokus utallige ganger under planleggingsprosessen, fordi det var så overveldende å

planlegge et fire dagers bryllup, ble resultatet akkurat slik jeg ønsket. Dekor, antrekk og smykker speilet det overdådige kongeriket som India en gang var. Det morsomste var at alle venninnene mine var så gira og kjøpte indiske klaer som både sari og lengha, for å blende inn til de ulike dagene.

Musikk og dans så ut til å spille en stor rolle gjennom hele bryllupet. Hva var viktig for deg da du planla dette?

– Jeg husker at mamma pleide å sette på indisk musikk da vi var barn, som vi danset til, uten at vi egentlig helt visste hva vi drev med, men jeg tror rytmen satte seg i kroppen. Så hver gang jeg hører indisk musikk, spesielt trommeslag fra indisk dhool, begynner det å krible i dansefoten, og det gjorde det også for alle rundt oss. Folk var helt ville på dansegulvet, og holdt på til langt på natt hver eneste kveld. Så musikk og dans lå det i grunn lite planlegging bak, for jeg visste at de indiske trommelydene kom til å gjøre jobben.

Fortell om Samode Palace hvor bryllupsfeiringen fant sted ...

– Samode Palace er et over 500 år gammelt palass der en kongefamilie pleide å bo i flere århundrer. Nå drives det av arvtagere som har klart å bevare fasaden og strukturen på palasset – som gir et glimt av Indias glamorøse historie med Maharaja-er og Maharani-er. Her er Rajasthani-stilen tatt helt ut med marmorgulv, tretak, intrikate søyler, mosaikk og håndmalte veggmalerier. De har klart å bevare interiøret i rommene, og du føler virkelig at du tas med mange år tilbake i tid, med apekatter som løper rundt de gule sandstensveggene palasset er bygget av. Jeg fant det etter noen søk på nett, og visste umiddelbart at dette var stedet hvor eventyrdrømmen kom til å gå i oppfyllelse.

Ok, hvor mange kjoler hadde du? Hva var du opptatt av da du valgte kjoler og smykker? – Jeg hadde fem festkjoler, en brudekjole og en reservekjole, som til sammen veide over 100 kilo. Nei, altså ... Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Det jeg visste, var at jeg ville ha en tradisjonell rød brudekjole, og at det måtte vaere en lengha. En lengha er et tredelt sett, med en kort magetopp, fotsid, voluminøst skjørt og et langt sjal, som skal baeres som et tilbehør til antrekket. Jeg så på mange ulike stiler, men falt alltid tilbake på håndsydde broderier. Jeg bestemte meg for å ta det som utgangspunkt, men må innrømme at jeg var usikker helt til siste sekund. Det er så utrolig mye å velge mellom i India. Så med litt inspirasjon fra profilene til de dyktigste brudedesignerne i India, designet jeg min egen kjole. Jeg husker hvor imponert og sjokkert jeg var over utførelsen av håndverket på brudelenghaen. Dette røde kunststykket av en lengha var intet mindre enn en haute couture-kreasjon. Jeg vil også legge til at lenghaen min var nokså nedtonet til å vaere en indisk brudekjole, for jeg hadde verken strass eller stener, som er veldig typisk. Jeg valgte heller en delikat silkekvalitet, og jeg synes broderiene i kombinasjon gjorde all jobben. Og så tilførte jeg smykker som blikkfang. Festlenghaen jeg bar den siste kvelden, hadde samme preg – med et tredelt sett dekket med håndsydde broderier, som hadde tatt en måned å lage. De andre kjolene fant jeg egentlig underveis mens jeg shoppet i India. Jeg brukte minst like lang tid på å velge smykker – for som indisk brud finnes det ingen begrensninger; du kan smykke opp både håndleddene, pannen, hodet, håret, fingrene og anklene. Etter ganske mange runder i forskjellige butikker, laerte jeg å kjenne min egen smak. Stilen jeg valgte er typisk for de tidligere dronningene i India, og selv om det kanskje var et litt gammeldags og utypisk valg av brudesmykker, kunne jeg ikke vaert mer fornøyd med resultatet.

Du hadde med deg Agnes Gulbrandsen fra Gevir på hår og makeup, fortell litt om hvordan dere planla hver look ...

– Ja, jeg var heldig der. Agnes var supergira, og det var så betryggende å ha en av landets beste hårstylister og makeup-artister til stede. Vi tok en prøvedag og gikk igjennom alle antrekkene, de ulike seremoniene og hva som var viktig for meg. Agnes laget de vakreste hårfrisyrene, og overbeviste meg om at jeg måtte ha blomster i en lang flette under haldi-seremonien – noe jeg er veldig glad for. Og selv om ingen av oss helt visste hvordan man gjorde det på «den indiske måten», klarte vi å skape et resultat som vi begge elsket. Med inspirasjon fra referansebilder ble vi enige om å for eksempel kjøre på med halvsota øyne på bryllupsdagen, da jeg skulle ha på rød lengha, selv om det er ganske uvanlig. Jeg fikk også litt hjelp underveis fra en makeupartist som hadde flydd inn fra Mac-teamet i India. Agnes har et så godt øye for detaljer, og etter å ha jobbet mye sammen på opptak, har vi laert hverandres estetikk og smak å kjenne, noe som virkelig var en fordel nå. Uttrykket ble helindisk med en touch av fashion.

Hvordan føltes det så å stå brud?

– FANTASTISK! Jeg hadde gjort det igjen uten å tenke meg om en eneste gang!

Hva var det mest utfordrende og mest morsomme i planleggingen?

– Det mest utfordrende med planleggingen var helt klart å kommunisere på tvers av landegrenser, og laere bryllupsplanleggerne å tenke nytt og annerledes, fordi vi ønsket å utføre det på vår helt egen måte. Det ble et par telefonsamtaler om dager, og alt måtte forklares ned til den minste detalj. Jeg vil si det hang en usikkerhet over oss hele tiden, fordi vi aldri helt visste hvem vi kunne stole på, men heldigvis stemte magefølelsen. Det morsomste var de to turene mannen min og jeg tok til India for å planlegge bryllupet og handle inn antrekk. Jeg husker at familiene våre var så bekymret for at vi skulle reise ned alene, til folksomme India der man aldri helt vet hvem man kan stole på, men vi klarte oss overraskende bra. Vi laerte så enormt mye, og fikk utviklet språkferdighetene våre. Jeg må si jeg var overrasket over mannen min, som ikke klaget en eneste gang da vi satt timevis i brudekjole-butikkene i Delhi. Det var en skikkelig manndomsprøve, og han besto med glans!

Hva er ditt beste tips til andre som planlegger bryllup?

– Jeg laerte masse om meg selv. Det var enormt mye stress, og jeg gjorde det veldig vanskelig for meg selv med planlegging på detaljnivå, men så tror jeg at jeg holdt ut fordi jeg faktisk elsket det.

«Familiene våre var bekymret da vi dro alene for å planlegge alt i India. (..) Jeg må si jeg var overrasket over mannen min, som ikke klaget en eneste gang da vi satt i timevis i brudekjolebutikker i Delhi. Det var en skikkelig manndomsprøve, og han besto med glans!»

Så hvis du, som jeg, er glad i organisering og planlegging, bør du prøve å arrangere så mye du klarer på egenhånd, for å skape noe helt unikt og personlig, som i hvert fall jeg var veldig stolt av. Noe av det jeg brukte mye tid på, var å få laget skreddersydde velkomstskurver til alle gjestene med en personlig beskjed og små gaver. Og så er det veldig viktig å lande et bra sted og sørge for at maten som blir servert overgår alle forventninger. Fri bar hjelper også, så klart. Og så må du følge magefølelsen når det kommer til antrekk og tilbehør. Lag deg et inspirasjonsboard med ulike bilder, og ta med deg de referansene du liker best. Vaer flink til å ta beslutninger, ikke utsett problemene og spør dem rundt deg om hjelp.

Hva er ditt beste minne fra bryllupet?

– Jeg sitter igjen med utrolig mange gode minner, men jeg husker spesielt et øyeblikk etter vielsen i tempelet, da mannen min og jeg satt i bilen alene, for første gang som gift, mann og kone. Vi så på hverandre, og begge tenkte: «Yes, we did it! Endelig er vi gift.» Det føltes så bra! Tenk at vi faktisk hadde klart å komme oss igjennom all planleggingen og skape noe så unikt, som dette bryllupet. Nå gjensto en siste feiring – og vi var så klare for å slå oss løs!

Å gifte seg i land som Italia og Frankrike har lenge vaert populaert. Er det dags for at

India blir den neste destinasjonen for bryllup?

– Jeg tror ikke så mange velger India med mindre de ønsker et tradisjonelt indisk bryllup. India er et fantastisk land, men kanskje ikke det enkleste alternativet med tanke på avstand, temperatur, planlegging og kultur. Tar du derimot sjansen: Planlegg godt, forsikre deg om at du snakker med de rette folka og vaer tålmodig. For i India går alt veldig langsomt!

«De herskapelige omgivelsene i det 500 år gamle palasset vi giftet oss i satte rammen for hele bryllupet, og var akkurat det jeg alltid hadde drømt om.»