For å opp­nå en va­rig kjønns­ba­lan­se i norsk film må alle de­ler av bran­sjen ta pro­ble­met på al­vor, og ar­bei­det må star­te tid­lig.

Dagsavisen Østfold - - Forside - FILM SINDRE GULDVOG Di­rek­tør for Norsk film­in­sti­tutt

I Nor­ge i dag bor det 50,4 pro­sent menn og 49,6 pro­sent kvin­ner. Fram til 2011 og i uover­skue­lig for­tid har det va­ert kvinne­fler­tall her i lan­det, men grun­net inn­vand­ring er men­ne­ne nå i fler­tall. La oss for en­kelt­hets skyld si at kjønns­ba­lan­sen er og all­tid har va­ert gans­ke tett på 50/50. Slik er det ikke i film­bran­sjen, en bran­sje som len­ge har va­ert do­mi­nert av menn. Men slik bur­de det va­ere, og det er også vårt mål i Norsk film­in­sti­tutt.

Spørs­må­let er hvor­dan vi skal nå det­te må­let – og for­bli der i fram­ti­da.

Norsk film­in­sti­tutt er sta­tens for­valt­nings­or­gan på film­om­rå­det, un­der­lagt Kul­tur­de­par­te­men­tet. Re­gje­rin­gens film­po­li­tis­ke mål er minst 40 pro­sent kvin­ner og menn i nøk­kel­po­si­sjo­ne­ne re­gis­sør, pro­du­sent og ma­nus­for­fat­ter. I NFIS hand­lings­plan for kjønns­ba­lan­se er må­let 50/50 in­nen 2020. Hvor­for? For­di halv­par­ten av den nors­ke be­folk­nin­gen be­står av kvin­ner. For­di halv­par­ten av alle som går på kino og ser på TV er kvin­ner. For­di like­stil­ling er en av grunn­pi­la­re­ne i det nors­ke sam­fun­net. Film er et av de kul­tur­ut­tryk­ke­ne som når flest men­nes­ker, og sju av ti nord­menn har va­ert på kino minst en gang i lø­pet av det sis­te året. De for­tje­ner å se his­to­ri­er de selv kan kjen­ne seg igjen i, en­ten de er unge el­ler gam­le, kvin­ner el­ler menn. Halv­par­ten av his­to­rie­ne

I årets 8. mars­tog lød en av ho­ved­pa­ro­le­ne «Vi er halv­par­ten av his­to­rie­ne». Man­ge er utål­mo­di­ge, og det for­står vi. Norsk film­in­sti­tutt har et sa­er­skilt an­svar for ar­bei­det med å bed­re kjønns­ba­lan­sen i bran­sjen, og det­te job­ber vi ak­tivt med hver dag. Vår hand­lings­plan for kjønns­ba­lan­se inne­hol­der til­tak både på kort og lang sikt, og in­nen tre over­ord­ne­de om­rå­der: Ta­lent­ut­vik­ling, til­skudds­ord­nin­ger og kom­mu­ni­ka­sjon. Ta­lent­ut­vik­ling hand­ler om å re­krut­te­re og løf­te fram fle­re kvin­ner i bran­sjen. I all ta­lent­ut­vik­ling skal kvinne­an­de­len va­ere mi­ni­mum 50 pro­sent. Det sam­me gjel­der våre til­skudd til ma­nus- og pro­sjekt­ut­vik­ling. Det­te vil for­hå­pent­lig­vis øke kvinne­an­de­len i førs­te om­gang i sø­ker­bun­ke­ne, der­et­ter i pro­duk­sjons­til­skud­de­ne, og til sju­en­de og sist på ler­ret og skjer­mer.

NFI fø­rer sta­ti­stikk over de tre nøk­kel­po­si­sjo­ne­ne re­gis­sør, ma­nus­for­fat­ter og pro­du­sent i alle søk­na­der vi mot­tar. Våre film­kon­su­len­ter har i man­ge år prak­ti­sert mo­de­rat kvo­te­ring, det be­tyr at i kon­kur­ran­se mel­lom pro­sjek­ter som an­ses for å va­ere kva­li­ta­tivt like ster­ke, fore­trek­kes pro­sjek­tet med høy­est kvinne­an­del. Fra 2016 be­gyn­te vi også å tel­le kvin­ne­li­ge ho­ved­rol­ler i nors­ke spille­fil­mer. I fjor inn­før­te vi mo­de­rat kvo­te­ring også i mar­keds­ord­nin­gen, som gir til­skudd til de kom­mer­si­el­le fil­me­ne med et spe­si­elt høyt pub­li­kums­po­ten­si­al. Her er ho­ved­rol­le in­klu­dert i nøk­kel­funk­sjo­ne­ne som tel­les. I pro­sjek­ter med re­la­tivt likt pub­li­kums­po­ten­si­al vel­ger vi her det pro­sjek­tet som har høy­est kvinne­an­del to­talt.

I 2017 var kvinne­an­de­len i fil­mer som fikk til­skudd gjen­nom mar­keds­ord­nin­gen på 37,4 pro­sent – det høy­es­te noen gang. I 2016 var kvinne­an­de­len her 13,3. På kort sikt bi­drar det­te til­ta­ket til å øke kjønns­ba­lan­sen for­di fle­re kvin­ner får til­skudd. Sam­ti­dig tror vi det vil ska­pe end­ring også på lang sikt, for­di vi gir et ty­de­lig sig­nal til bran­sjen om at det løn­ner seg å sat­se på kvin­ner.

Hvor­for ven­te til 2020, hvor­for ikke inn­føre mål om full kjønns­ba­lan­se in­nen 2018, har fle­re spurt. Men her fin­nes dess­ver­re in­gen quick fix. Å lage film og drama­se­ri­er er en lang pro­sess, som re­gel fle­re år. De fil­me­ne som får norsk kino­pre­miere i år og nes­te år har al­le­re­de fått til­skudd fra NFI, det be­tyr at våre til­tak først vil vi­ses i sta­ti­stik­ke­ne om noen år. Må­let er å øke kvinne­an­de­len jevnt og trutt.

Men NFI grei­er ikke det­te ar­bei­det ale­ne. For å opp­nå en va­rig kjønns­ba­lan­se i norsk film må alle de­ler av bran­sjen ta pro­ble­met på al­vor, og ar­bei­det må star­te tid­lig – kan­skje al­le­re­de i grunn­sko­len. Det er et fak­tum at faer­re kvin­ner enn menn sø­ker seg inn i bran­sjen, de sis­te åre­ne har kvinne­an­de­len blant dem som går ut fra Film­sko­len i Lil­le­ham­mer lig­get på 38,9 pro­sent. Det sam­me gjel­der sø­ker­bun­ke­ne til NFI, der kvinne­an­de­len på søk­na­der om pro­duk­sjons­til­skudd til spille­film de sis­te åre­ne i snitt har lig­get på i over­kant av 30 pro­sent. Selv om kvinne­an­de­len blant dem som fak­tisk får til­skudd er høy­ere enn sø­ker­bun­ken, så er den fort­satt for lav. I 2017 var kvinne­an­de­len i spille­fil­mer med for­hånds­til­skudd fra NFI 40,6 pro­sent. I fil­mer som ikke får Nfi-til­skudd er den enda la­ve­re.

For å få fle­re fil­mer og drama­se­ri­er med kvin­ner, både foran og bak ka­me­ra, må fle­re kvin­ner opp­ford­res til å søke. Fle­re pro­du­sen­ter, både kvin­ner og menn, må tør­re å sat­se på kvin­ne­li­ge re­gis­sø­rer og ma­nus­for­fat­te­re. Og fle­re ma­nus­for­fat­te­re må skri­ve his­to­ri­er om kvin­ner. Kvinne­an­de­len va­rie­rer til dels kraf­tig fra år til år, men sø­ker­bun­ke­ne våre gir grunn til for­sik­tig op­ti­mis­me.

Vi ri­si­ke­rer å få tre gan­ger så man­ge mann­li­ge som kvin­ne­li­ge fil­mer.

Fle­re har tatt til orde for å dele penge­pot­ten i to, alt­så at NFI set­ter av en sum til kvin­ne­li­ge film­ska­pe­re, en til mann­li­ge film­ska­pe­re. Det­te vil va­ere vans­ke­lig å gjen­nom­føre i prak­sis, selv om grunn­tan­ken er god. Det er pro­duk­sjons­sel­ska­pet som sø­ker til­skudd, ikke en­kelt­per­soner, og fle­re film­pro­sjek­ter be­står av både kvin­ner og menn. Søk­nads­be­løp og to­tal­bud­sjett på fil­mer og drama­se­ri­er va­rie­rer med man­ge mil­lio­ner fra pro­sjekt til pro­sjekt, og det må fort­satt va­ere rom for å lage både dyre og bil­li­ge­re pro­duk­sjo­ner. Der­som vi kun bru­ker pen­ger

som et mål på kjønns­ba­lan­se vil vi ri­si­ke­re å få tre gan­ger så man­ge mann­li­ge som kvin­ne­li­ge fil­mer – el­ler om­vendt, for­di de dyre fil­me­ne vil spi­se opp det mes­te av kaka.

Ar­bei­der­par­ti­et fore­slo ny­lig å dele den of­fent­li­ge film­støt­ten likt mel­lom kvin­ner og menn over en tre­års­pe­rio­de. Spørs­må­let om hvor­dan pen­ge­ne for­de­les er vik­tig, og vi i NFI vil gjer­ne kart­leg­ge det­te na­er­me­re. Når vi tel­ler til­skudds­be­lø­pe­ne til pro­du­sen­ter, va­rie­rer de vold­somt fra år til år: I 2012 fikk kvin­ne­li­ge pro­du­sen­ter 19.1 pro­sent av til­skudds­mas­sen til spille­film og kino­do­ku­men­tar, i 2013 var kvinne­an­de­len 65,4 pro­sent. Det­te sier noe om hvor vans­ke­lig det vil va­ere å dele alle til­skudds­ord­nin­ger i to. Men idea­let er lik til­gang på film­mid­le­ne, og vi tar gjer­ne en dis­ku­sjon om hvor­dan det­te kan lø­ses.

Vi tror ikke ma­te­ma­tikk ale­ne kan løse kjønns­ut­ford­rin­ge­ne. Li­ke­vel er pen­ge­ne NFIS ster­kes­te virke­mid­del i kam­pen for like­stil­ling. Gjen­nom å vise at vi prio­ri­te­rer søk­na­der med kvin­ner i nøk­kel­po­si­sjo­ner vil pro­duk­sjons­sel­ska­pe­ne for­stå at det løn­ner seg å sat­se på kvin­ner – ikke ba­re i kro­ner og øre, men også i kraft av å få fram his­to­ri­er som bi­drar til stør­re bred­de i norsk film. Slik kan kan­skje halv­par­ten av his­to­rie­ne i fram­ti­da fak­tisk kom­me fra halv­par­ten av be­folk­nin­ga.

«Vi er halv­par­ten av his­to­rie­ne» og «50/50» sto på pla­ka­te­ne da film­bran­sjen del­tok i årets 8.mars­tog på Youngs­tor­get.

FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.