La­ere for li­vet på jor­da

UTDANNING: For­mi­dab­le frem­tids­ut­ford­rin­ger kre­ver en for­mi­da­bel fag­for­ny­el­se i sko­len.

Dagsavisen Østfold - - Kronikk - ASTRID T. SINNES Pro­fes­sor i na­tur­fag­di­dak­tikk ved Nor­ges mil­jø- og bio­vi­ten­ska­pe­li­ge uni­ver­si­tet, Ås

La­ere­pla­ne­ne skal for­nyes og de nye pla­ne­ne skal va­ere fer­di­ge for ele­ve­ne i 2020. Den­ne uka er frist for å le­ve­re hø­rings­inn­spill til sis­te ver­sjon av kjerne­ele­ment­grup­pe­nes ut­kast til kjerne­ele­men­ter i fa­ge­ne. Det­te vil va­ere en del av grunn­la­get for ar­bei­det i de la­ere­plan­grup­pe­ne som skal etab­le­res i vår.

La­ere­pla­ne­ne er det vik­tigs­te sty­rings­in­stru­men­tet for hva som blir un­der­vist i sko­len i åre­ne frem­over. De ut­tryk­ker det vi ten­ker at ele­ve­ne tren­ger å la­ere for å mest­re den frem­ti­den de skal leve i. Som la­erer­ut­dan­ner på prak­sis­be­søk i sko­ler over hele lan­det i over 15 år, har jeg er­fart hvor sty­ren­de la­ere­pla­ne­nes kom­pe­tanse­mål er for hvil­ken kunn­skap ele­ve­ne til­eg­ner seg.

Selv om vi ald­ri kan vite hvor­dan frem­ti­den ele­ve­ne skal leve i vil bli, har vi forsk­ning som vi­ser at ele­ve­ne som ut­dan­nes un­der de nye la­ere­pla­ne­ne vil måt­te leve på vel­dig and­re må­ter enn det vi gjør i Nor­ge i dag.

Klima­end­rin­ger, res­surs­man­gel, over­be­folk­ning, arts­ut­ryd­del­se, for­søp­ling av hav og land, po­li­tis­ke spen­nin­ger, fat­tig­dom og so­si­al ulik­het vil ut­ford­re vår måte å leve og om­gås på. Nye tek­no­lo­gi­er kan gi mu­lig­he­ter, men vil nep­pe ale­ne løse de ut­ford­rin­ge­ne vi står over­for.

FN har de­fi­nert 17 ba­ere­kraft­smål som ret­nings­gi­ven­de for po­li­tikk­ut­for­ming over hele ver­den. For å opp­nå dis­se må­le­ne trengs sto­re end­rin­ger både på per­son­lig plan, i po­li­tik­ken og i na­e­rings­li­vet. FN er ty­de­lig på at alle sek­to­rer må bi­dra til dis­se løs­nin­ge­ne og at ut­dan­nings­sek­to­ren må spil­le en nøk­kel­rol­le ved å leg­ge til ret­te for at ele­ver kan la­ere hvor­dan de kan bi­dra til en ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling.

Hvor­dan en slik frem­tids­ret­tet utdanning kan se ut, har det va­ert fors­ket mye på. Sen­tra­le ele­men­ter i ut­dan­nin­gen FN etter­spør, er en sko­le som leg­ger til ret­te for at ele­ve­ne til­eg­ner seg en sys­tem­for­stå­el­se av pro­blem­stil­lin­ge­ne ved å ar­bei­de tverr­fag­lig. Ele­ve­ne må også få er­fa­re i prak­sis i hvor­dan de kan leve mer ba­ere­kraf­tig og hvor­dan de kan på­vir­ke sam­fun­net i en mer ba­ere­kraf­tig ret­ning.

Ti­den vil le­ver i be­skri­ves av man­ge som et vippe­punkt både når det gjel­der kli­ma, arts­ut­ryd­del­se, og so­si­al ulik­het. På et så spe­si­elt tids­punkt i his­to­ri­en, og vel vi­ten­de om forsk­nin­gen som har do­ku­men­tert hvor lite for­plik­ten­de te­ma­et ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling opp­le­ves i den nors­ke sko­len pr i dag, knyt­ter det seg der­for sto­re for­ven­tin­ger til de re­vi­der­te la­ere­pla­ne­ne.

Lud­vig­sen­ut­val­gets rap­port om frem­ti­dens sko­le samt Stor­tings­mel­din­gen som fulg­te Lud­vig­sen­ut­val­gets ar­beid, pek­te på be­ho­vet for å ten­ke nytt i sko­len. Lud­vig­sen­ut­val­get, som ba­ser­te sin rap­port på in­ter­na­sjo­nal skole­forsk- ning, samt an­er­kjen­te at de ut­ford­rin­ge­ne ele­ve­ne vil møte i frem­ti­den kre­ver tverr­fag­lig for­stå­el­se og stør­re mu­lig­he­ter til å gå i dyb­den på faer­re pro­blem­stil­lin­ger.

For å ska­pe sam­men­heng i fa­ge­ne an­be­fal­te der­for Lud­vig­sen­ut­val­get at te­ma­ene ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling, helse og livs­mest­ring samt de­mo­kra­ti og med­bor­ger­skap skul­le inn som tverr­fag­li­ge em­ner i alle fag. I stor­tings­mel­din­gen som fulg­te etter at ut­val­get had­de le­vert sin rap­port, ble fle­re av ut­val­gets an­be­fa­lin­ger tatt med vi­de­re. De tre tverr­fag­li­ge te­ma­ene skul­le fort­satt «prio­ri­te­res som tema i alle skole­fag der det er re­le­vant».

Med det­te ut­gangs­punk­tet var det der­for over­ras­ken­de at Kunn­skaps­de­par­te­men­tet, i ste­det for å ta ut­gangs­punkt i de sto­re ut­ford­rin­ge­ne som Lud­vig­sen­ut­val­get pek­te på for frem­ti­dens sko­le og spør­re hvil­ken kunn­skap og kom­pe­tan­se ele­ve­ne vil­le tren­ge for å løse dis­se ut­ford­rin­ge­ne, valg­te å star­te la­ere­plan­ar­bei­det med å etab­le­re fag­grup­per som skul­le de­fi­ne­re de vik­tigs­te kjerne­ele­men­te­ne in­nen hvert en­kelt fag. For na­tur­fa­ge­nes del har det for ek­sem­pel ført til at tema knyt­tet til ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling er så godt som borte i be­skri­vel­sen av fa­gets kjerne­ele­men­ter. At ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling ikke an­er­kjen­nes som et eget kjerne­om­rå­de i na­tur­fag skyl­des an­ta­ke­lig­vis den tverr­fag­li­ge di­men­sjo­nen av det­te te­ma­et.

Ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling har både en sam­funns­mes­sig, na­tur­fag­lig og øko­no­misk di­men­sjon. Nett­opp det­te gjør at pro­blem­stil­lin­ger knyt­tet til ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling ofte har falt mel­lom to sto­ler i en fag­inn­de­lt sko­le. Det er der­for av av­gjø­ren­de be­tyd­ning at fle­re fag, ikke minst na­tur­fag, har ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling for­ank­ret som del av sine kjerne­ele­men­ter. En fag­for­ny­el­se bør ha som for­mål å for­nye fa­ge­ne og gjø­re dem dags­ak­tu­el­le og frem­tids­ret­te­de. Det er vans­ke­lig i den ti­den vi le­ver å se for seg hva som skul­le va­ere mer sen­tralt og dags­ak­tu­elt i na­tur­fa­get enn pro­blem­stil­lin­ger knyt­tet til ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling.

Når det gjel­der de tre tverr­fag­li­ge te­ma­ene er det vans­ke­lig å for­stå ut fra hø­rings­ut­kas­tet, hvor­dan de er tenkt å gjø­res for­plik­ten­de i fa­ge­ne. Pr i dag er de pre­sen­tert i hø­rings­ut­kas­tet som en lang smør­brød­lis­te med likt og ulikt hvor fo­kus er på hvor­dan ele­men­ter fra de tverr­fag­li­ge te­ma­ene kan pas­se inn i hvert en­kelt fag. Det er vans­ke­lig, ut fra ut­kas­tet, å for­stå hvor­dan de uli­ke te­ma­ene knyt­tet til hvert fag har blitt valgt ut. Det hele vir­ker sva­ert til­fel­dig, mye er ute­latt, og bi­drar slik det står nå ikke til å øke tverr­fag­lig­he­ten, men til å styk­ke opp de tverr­fag­li­ge te­ma­ene til å til­pas­ses de en­kel­te fa­ge­ne.

Når sam­ti­dig ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling, i hvert fall i na­tur­fag, ikke inn­går i be­skri­vel­sen av kjerne­ele­men­te­ne, kan det pr i dag se ut som om den­ne «fag­for­ny­el­sen» kan svek­ke fo­ku­set på ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling hel­ler enn å styr­ke det, i hvert fall for na­tur­fa­ge­nes del.

Ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling har både en sam­funns­mes­sig, na­tur­fag­lig og øko­no­misk di­men­sjon.

Nå er jo la­ere­plan­pro­ses­sen (hel­dig­vis) så vidt i gang. Det skal etab­le­res la­ere­plan­grup­per den­ne vår­en som sann­syn­lig­vis kan end­re på alt som er gjort til nå. I den­ne pro­ses­sen er det lov å håpe på at vi ikke mis­ter av syne at det vik­tigs­te med sko­len er å for­bed­re­de ele­ve­ne på frem­ti­den. De mest kom­plek­se spørs­må­le­ne i vår tid be­fin­ner seg i skja­e­rings­punk­te­ne mel­lom de tra­di­sjo­nel­le skole­fa­ge­ne. Den kom­men­de pro­ses­sen med å ut­vik­le la­ere­pla­nens inn­hold må der­for ta ut­gangs­punkt i ele­vens be­hov for en hel­het­lig for­stå­el­se av ti­dens sto­re spørs­mål og til­pas­se det fag­li­ge inn­hol­det etter det­te.

De ut­ford­rin­ge­ne ele­ve­ne vil møte i sine liv er for­mi­dab­le. Da kan ikke fag­for­ny­el­sen va­ere mar­gi­nal.

FOTO: NTB SCANPIX

PLANETEN JOR­DA: FN er ty­de­lig på at ut­dan­nings­sek­to­ren må spil­le en nøk­kel­rol­le ved å leg­ge til ret­te for at ele­ver kan la­ere hvor­dan de kan bi­dra til en ba­ere­kraf­tig ut­vik­ling, skri­ver Astrid T. Sinnes.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.