Far­vel til film­klub­ben Grei

Dagsavisen Østfold - - Kultur - FILM ANETTE TRETTEBERGSTUEN Kul­tur­po­li­tisk tal­s­per­son (Ap)

Vi har fått his­to­rie­ne om Thor Hey­er­dahl, kong Haa­kon, Max Ma­nus og den 12. mann, og snart kom­mer fil­men om Roald Amund­sen. Norsk film la­ges av menn og hand­ler om menn. Det vil Ar­bei­der­par­ti­et gjø­re noe med. Tenk på lat­te­ren som bob­let i deg sist gang du så en god ko­me­die; på grøs­set som ble sit­ten­de i krop­pen etter at du had­de sett sis­te epi­so­de av fa­vo­ritt­se­ri­en din; på blik­ket du del­te med en an­nen pub­li­kum­mer på vei ut fra en strå­len­de kino­film.

Film og Tv-se­ri­er er det kul­tur­til­bu­det vi bru­ker al­ler mest, og de fles­te har der­for min­ner om ster­ke fø­lel­ser i kino­sa­len el­ler sofa­kro­ken. Men film og Tv-se­ri­er gjør noe mer med oss enn å ska­pe umid­del­ba­re opp­le­vel­ser og fø­lel­ser der og da. His­to­ri­er som for­tel­les på film, er blant de his­to­rie­ne som vir­ker ster­kest på oss. De ska­per me­ning, gir oss ny inn­sikt og hjel­per oss å for­stå oss selv og sam­fun­net rundt oss. Det er av av­gjø­ren­de be­tyd­ning for fel­les­ska­pet at alle de­ler av be­folk­nin­gen opp­le­ver å kjen­ne seg igjen i his­to­rie­ne som for­tel­les.

Dess­ver­re er det ikke sånn i dag. For når fler­tal­let av nors­ke fil­mer er la­get av en mann, har et manns­per­spek­tiv og en mann i ho­ved­rol­len, vil det på­vir­ke hvor­dan vi opp­fat­ter oss selv og hver­and­re.

Un­der den Ar­bei­der­par­ti-le­de­de re­gje­rin­gen (2005-2013) ble det satt ty­de­li­ge mål om like­stil­ling i norsk film­bran­sje, og ut­vik­lin­gen gikk i rik­tig ret­ning, selv om det gikk sak­te. Da Høy­re og Frp over­tok re­gje­rings­mak­ten i 2013, ble det po­li­tis­ke må­let om like­stil­ling i norsk film sløy­fet, og ut­vik­lin­gen har de sis­te åre­ne gått i feil ret­ning på vik­ti­ge om­rå­der. Tal­le­ne fra 2017 vi­ser at ba­re 27 pro­sent av ho­ved­rol­le­ne i nors­ke spille­fil­mer ble spilt av kvin­ner, en ned­gang fra 30 pro­sent i 2016. Kvinne­an­de­len i nors­ke pre­miere­fil­mer har falt fra over 34 pro­sent i 2015 til un­der 30 pro­sent i 2017. Mann­li­ge pro­du­sen­ter had­de i gjen­nom­snitt to gan­ger stør­re pro­duk­sjons­bud­sjett på spille­film enn kvin­ne­li­ge pro­du­sen­ter i 2015, og nes­ten tre gan­ger stør­re i 2016.

Selv om noen in­di­ka­to­rer vi­ser svak po­si­tiv ut­vik­ling, er tal­le­nes tale klar: Manns­do­mi­nan­sen i norsk film­bran­sje er fort­satt in­takt. Fra­va­er av like­stil­ling er en del av struk­tu­re­ne som dan­ner ram­me­ne for norsk film­pro­duk­sjon, og som på­vir­ker hvil­ke stem­mer som får slip­pe til, og hvil­ke som ikke får slip­pe til; hvil­ke his­to­ri­er som blir for­talt, og hvil­ke som ikke blir for­talt.

Ar­bei­der­par­ti­et me­ner det er på høy tid å ta alle ta­len­te­ne i bruk for å øke både kva­li­te­ten og mang­fol­det i norsk film­pro­duk­sjon. Ta­lent er likt for­delt mel­lom menn og kvin­ner, og vi mis­ter gode ta­lent når så få kvin­ner får sjan­sen til å lage film. En høy­ere kvinne­an­del vil øke kva­li­te­ten på norsk film ved at det kom­mer inn fle­re gode pro­sjek­ter fra kvin­ner, sam­ti­dig som menn vil le­ve­re høy­ere kva­li­tet når de får mer kon­kur­ran­se. Økt like­stil­ling vil gi en mer mang­fol­dig film­por­te­føl­je, der fle­re stem­mer slip­per til, og der fle­re kan kjen­ne seg igjen i his­to­rie­ne som blir for­talt.

Vi må der­for bru­ke til­gjen­ge­li­ge virke­mid­ler for å slip­pe til kvin­ne­li­ge film­ta­lent og sti­mu­le­re dem til å for­tel­le sine his­to­ri­er. Ar­bei­der­par­ti­et fore­slår den­ne uken å set­te et klart mål om at det skal va­ere 50 pro­sent av hvert kjønn i nøk­kel­po­si­sjo­ner foran og bak ka­me­ra. Vi vil at de of­fent­li­ge pen­ge­ne vi bru­ker på film, skal for­de­les likt mel­lom kvin­ner og menn. Der­som bran­sjen ikke selv kla­rer å nå det­te må­let i lø­pet av få år, vil vi vur­de­re å dele støtte­ord­nin­ge­ne i to, slik at kvin­ner og menn får pen­ger fra hver sin pott. Vi vil opp­ret­te et for­søk der pro­sjek­ter med kvin­ner i nøk­kel­po­si­sjo­ner, får økt etter­hånds­støt­te – et grep som med hell er brukt for å set­te fart på norsk barne­film­pro­duk­sjon. I til­legg vil vi styr­ke film­fon­det og film­re­gio­ne­ne, slik vi har gjort i alle våre al­ter­na­ti­ve bud­sjet­ter, for å leg­ge til ret­te for am­bi­siøs sat­sing på norsk film og tv-se­rie­pro­duk­sjon.

Det ar­gu­men­te­res ofte mot til­tak som kan øke kvinne­an­de­len i norsk film ved å vise til at ukva­li­fi­ser­te kvin­ner vil få sjan­sen på be­kost­ning av kva­li­fi­ser­te menn, og at mål om like­stil­ling står i vei­en for kunst­ne­risk fri­het. Vi me­ner tvert imot at fra­va­er av like­stil­ling står i vei­en for kuns­ten og kva­li­te­ten. En jev­ne­re for­de­ling av mid­ler og po­si­sjo­ner er ver­ken kvo­te­ring el­ler for­for­de­ling, det er lik til­gang til res­sur­se­ne.

Ar­bei­der­par­ti­ets vik­tigs­te mål er at alle skal ha like mu­lig­he­ter i Nor­ge, uav­hen­gig av hvem man er. Men for­di mak­ten mel­lom menn og kvin­ner er ulikt for­delt, vil til­syne­la­ten­de kjønns­nøy­tral po­li­tikk slå ulikt ut for menn og kvin­ner og for­ster­ke ulik­he­te­ne knyt­tet til makt, mu­lig­he­ter og res­sur­ser. Der­for vil vi gå dras­tisk til verks. Både for­di det er urett­fer­dig at kvin­ner og menn ikke har like mu­lig­he­ter til å lyk­kes i film­bran­sjen, og for­di kvin­ners his­to­ri­er er like vik­ti­ge å for­mid­le som menns.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.