Brudd­styk­ker

Mar­te Wulff og Ei­nar Sten­seng skrev mu­sikk om for­hol­det sitt. Så tok det slutt. Snart mø­tes de på sce­nen for and­re gang si­den brud­det.

Dagsavisen - - Forside -

■ IDA MADSEN HESTMAN ■ MIMSY MØL­LER (FOTO)

– Li­vet blan­des med kuns­ten, og man står jo i det uan­sett. Da kan man like så godt bru­ke det kon­struk­tivt på en måte. Det me­ner mu­si­ker Mar­te Wulff.

Ep-en har va­ert fer­dig en stund. Det har også for­hol­det. Men opp­ta­ke­ne som ble gjort i stua hjem­me på Tors­hov høs­ten 2016, da hun og Ei­nar Sten­seng frem­de­les bod­de sam­men, er nå klar for å møte of­fent­lig­he­ten. Selv om det kan va­ere sårt, me­ner hun pro­sjek­tet er me­nings­fullt.

– Jeg vel­ger å se på det som en la­e­ring og en pro­sess som bare ble litt leng­re enn man kan­skje øns­ket seg. Hvis jeg ikke had­de noe å hen­te i det­te, vil­le jeg nok bare gitt opp for lengst.

Sten­seng er enig i at mu­sikk­pro­sjek­tet har va­ert in­ter­es­sant, også som et slags eks­pe­ri­ment: – Det var på en måte en slags sam­livs­te­ra­pi for­ut for te­rapi­be­ho­vet. Da san­ge­ne slut­tet å kom­me, og vi be­gyn­te å gå i or­dent­lig sam­livs­te­ra­pi, tenk­te vi at da var kan­skje hå­pet ute.

– Von­de fø­lel­ser i alle ret­nin­ger

Pla­nen var egent­lig å gi ut de seks lå­te­ne som stort sett er skre­vet i be­gyn­nel­sen av for­hol­det som en første­side på Lp-en, og så se­ne­re føl­ge opp med en B-side.

– Den skul­le va­ere med san­ger som en­ten skul­le va­ere fra det vi­de­re for­hol­det, el­ler slut­ten. Skils­misse­pla­ten. Så fant vi ut at vi hel­ler bare kun­ne få ut dis­se san­ge­ne nå. Så kan vi få ut B-si­den på et se­ne­re tids­punkt, sier Sten­seng.

– Kan­skje ikke når man står midt oppi noe og har utro­lig mas­se von­de fø­lel­ser i alle ret­nin­ger. Og tvil, sier Wulff.

– Jeg sy­nes san­ge­ne står for seg selv også. Selv om det på en måte nå har blitt en slags grav­stein over Wulff-sten­sengs ro­man­tis­ke re­la­sjon. Det er un­der­lig be­fri­en­de å snak­ke om det med Dags­avi­sen, sier Sten­seng, som opp­gir at de to fak­tisk ikke har sett hver­and­re de sis­te tre uke­ne, og at den­ne in­ter­vju­si­tua­sjo­nen der­med er noe spe­si­ell.

– Lot meg beta

Men his­to­ri­en om Wulff-sten­seng be­gyn­te på et gans­ke an­net sted, og var langt mer op­ti­mis­tisk.

– Det star­tet med at Mar­te og jeg møt­tes på en Mar­te Wulf­f­kon­sert, som jeg lot meg beta av – bå­de kvin­nen og låt­skri­ve­ren. Og så fant vi ut at vi bare måt­te bli kja­eres­ter, og skri­ve mas­se lå­ter sam­men, for­tel­ler Sten­seng.

De kom beg­ge fra en se­rie av tid­li­ge­re for­hold som ikke had­de fun­gert, og var kla­re for å tref­fe noen nye. – Der­for snak­ket vi om hvor­for det skul­le gå bra den­ne gan­gen, hvor­for skul­le det­te for­hol­det fun­ge­re? Hva er an­ner­le­des nå? Det var en del ting som lå til grunn før vi ble sam­men. Det var en del ting som til­sa at det­te ikke var en så god idé, sier Wulff.

Men de prøv­de. De tenk­te de det kun­ne bli spen­nen­de, det­te kun­ne de la­ere av. Men den førs­te låta de skrev ble også tit­tel­spo­ret på Ep-en, noe de har re­flek­tert en del rundt i re­tro­spekt.

– Det at al­le­re­de den førs­te san­gen hand­ler om hvor naivt det er å tro det skul­le gå bra den­ne gan­gen – hvis du går inn i det på den må­ten – da har du vel al­le­re­de skre­vet slut­ten, sier Sten­seng. Wulff stem­mer i:

– Den er vir­ke­lig pro­fe­tisk den san­gen. Det­te med i hvor stor grad egne for­vent­nin­ger spil­ler inn på det som skjer i li­vet, det er også et in­ter­es­sant as­pekt. Det har vi ikke skre­vet om.

Anspent stem­ning

Men et tema de de­fi­ni­tivt har skre­vet om, er dår­lig stem­ning. «En re­la­tivt hyg­ge­lig dag» ble til på en hel­ler dår­lig dag, og på en uor­to­doks måte.

– Vi klar­te ikke å snak­ke sam­men i det hele tatt. Og vi grei­de i hvert fall ikke skri­ve en sang om det, så da skrev vi hver vår no­vel­le, og lag­de en låttekst ut av det igjen. Så­pass vans­ke­lig kan det va­ere, sier Sten­seng, som opp­gir at de øv­ri­ge san­ge­ne er skre­vet på en mer nor­mal måte.

– Det ble en vel­dig fin sang da, med­gir Wulff.

– Og det ble jo en vel­dig «min side av sa­ken ver­sus hans side av sa­ken»-type låt. Vi satt og grein da vi hør­te hver­and­res no­vel­ler. Vi var eks­tremt en­ga­sjer­te i det­te skrive­pro­sjek­tet.

Det var selv­sagt en for­hånds­his­to­rie som lå til grunn for den an­spen­te stem­nin­gen den­ne da­gen, som de nå har valgt å be­va­re for all frem­tid og for of­fent­lig­he­ten, men beg­ge har en eks­trem tendens til å be­dri­ve ana­ly­se­ring og gra­ving i fø­lel­ses­li­vet.

– Jeg har all­tid va­ert til­truk­ket av ster­ke fø­lel­ser, men det kan kan­skje også bli litt mye av det gode. Det har va­ert mye ster­ke fø­lel­ser vel­dig len­ge. Nå le­ter jeg litt et­ter ro, sier

Wulff.

– Nyt­tig å stå i det

Men først gjen­står det å fin­ne ut hvor­dan pro­sjek­tet blir å opp­tre med live. De to har bare gjort én opp­tre­den sam­men si­den for­hol­det ble slutt, da de slapp sin­gel i de­sem­ber i fjor.

– Det er kan­skje en av de mest spe­si­el­le kon­sert­opp­le­vel­se­ne jeg har hatt i hele mitt liv. Det var en in­ten­si­tet der som bå­de var gru­som og in­ter­es­sant, sier Sten­seng.

– En ting er å snak­ke om per­son­li­ge ting i in­ter­vju­er, og sån­ne ting. Men når vi spil­ler sam­men på sce­nen blir det vel­dig rik­tig og re­le­vant. Te­ma­tik­ken er så­pass van­lig, og jeg sy­nes det er kult å ikke va­ere redd for det. Jeg ten­ker også at det kan va­ere nyt­tig å stå i det litt, re­flek­te­rer Wulff.

– Også for­tje­ner san­ge­ne det da, med­gir Sten­seng.

– De al­ler ver­ste da­ge­ne, har det fak­tisk va­ert en trøst å spil­le.

Wulff er enig i det.

– Vi har jo hatt helt for­fer­de­li­ge da­ger, sam­livs­mes­sig, der vi al­li­ke­vel har spilt kon­ser­ter. Det er noe av det jeg sy­nes er mest spen­nen­de med hele pro­sjek­tet. Det lig­ger nok litt i oss beg­ge to, det i å ikke va­ere redd for er­fa­ring.

Ko­misk pa­te­tisk­het

Selv om kom­mu­ni­ka­sjo­nen tid­vis har gått i stå, og det har va­ert man­ge uenig­he­ter, er de beg­ge eni­ge om hvil­ke his­to­ri­er som for­tel­les, og hvor­dan de for­tel­ler his­to­rie­ne om sitt eks-for­hold.

– Vi har sit­tet og dis­ku­tert hvert ord og hver set­ning, og hvert kom­ma, og ge­ne­relt brukt kan­skje en må­neds tid på hver låt, sier Sten­seng.

– Ven­ner av oss sier de sy­nes det er fint at vi for­tel­ler den sam­me his­to­ri­en – sam­ti­dig som vi beg­ge ser det for­skjel­lig på hver vår måte. Det er sta­dig noe jeg ikke helt skjøn­ner, sier Wulff.

– Og vi har unek­te­lig hatt med oss litt selv­iro­ni også.

– Det er mye å le av i låtteks­te­ne. Vi har prøvd å få med vår egen ko­mis­ke pa­te­tisk­het og men­nes­kets kos­mis­ke idio­ti, sier Sten­seng. – Ja, ser Wulff.

– Det er mye som er dumt. Også har vi grunn­leg­gen­de ulikt syn på ting som helt klart har va­ert kil­de til frust­ra­sjon, for å si det litt sånn ob­jek­tivt.

– Det var også der­for vi gikk i par­te­ra­pi, leg­ger Sten­seng til.

– Men det var på­fal­len­de at vi slut­tet å skri­ve san­ger da vi gikk i sam­livs­te­ra­pi. Vi bur­de bare hel­ler gått i en låt­skri­ver­te­ra­pi. Men det er de­fi­ni­tivt mye te­ra­pi i det å skri­ve noe sam­men og bli eni­ge om et pro­dukt.

Det var en del ting som til­sa at det­te ikke var en så god idé. Mar­te Wulff Det var en in­ten­si­tet der som bå­de var gru­som og in­ter­es­sant Ei­nar Sten­seng

Wulff-sten­seng slip­per de­but-ep-en «Vi prø­ver igjen» med slipp­fest­kon­sert i Oslo på Gress­hol­men kro 13. juli, og i Vakt­bua i Kris­tian­sand 23. juli.

ida.madsen.hestman@dags­avi­sen.no

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.