Nå kom­mer lan­dets førs­te banne­ord­bok

• – Ban­ning er krea­tivt

Dagsavisen - - Forside - ■ TO­RIL HAU­GEN ■ MIMSY MØLLER (FOTO)

Fa­en stei­ke! Nå kom­mer Nor­ges førs­te banne­ord­bok.

På Blin­dern sit­ter en pro­fes­sor og ban­ner.

– Jeg had­de jo helt glemt fa­en i hel­ve­te! Den må selv­sagt med, den er jo en klas­si­ker – selve banne­for­me­len per se.

Språk­fors­ker Ruth Vat­vedt Fjeld ler. Til høs­ten kom­mer hun med Nor­ges førs­te banne­ord­bok, hvor tu­sen mer el­ler mind­re saf­ti­ge glo­ser er sam­let mel­lom to per­mer. Som­mer­må­ne­de­ne går med til kor­rek­tur­le­sing. Da ble glip­pen opp­da­get: Fa­en i hel­ve­te mang­let. Det er selv­sagt til å ban­ne av. Men nå er fei­len ret­tet opp og klas­si­ke­ren blant nors­ke kraft­ut­trykk har fått sin rett­mes­si­ge plass i ord­boka, som lan­se­res på Na­sjo­nal­bi­blio­te­ket i ok­to­ber.

Valg av sted er in­gen til­fel­dig­het. Iføl­ge språk­fors­ke­ren er ban­ning et vik­tig og neg­li­sjert styk­ke kul­tur­his­to­rie.

– Ban­ning av­slø­rer eld­gam­le fore­stil­lin­ger om rik­tig og galt, godt og vondt. Dis­se fore­stil­lin­ge­ne har levd len­ge. Vi har fle­re før­krist­ne banne­ut­trykk, sier Fjeld og gir noen ek­semp­ler:

– Ty­kje el­ler trø­en be­tyr dje­ve­len, og stam­mer fra en gam­mel fore­stil­ling om gud. Mens ut­tryk­ket for­dund­re meg kom­mer fra fore­stil­lin­gen om Tor med ham­me­ren, alt­så len­ge før kris­ten tid, for­kla­rer hun.

Av­mak­tens språk

Fors­ke­ren har san­sen for noen rik­tig saf­ti­ge glo­ser, og me­ner ban­ning er bed­re enn sitt ryk­te.

– Man­ge me­ner at ban­ning er et tegn på dår­lig ord­for­råd. Det stem­mer ikke, de som ban­ner har ver­ken bed­re el­ler dår­li­ge­re ord­for­råd enn and­re. Det lig­ger mye krea­ti­vi­tet i ban­ning. Dess­uten mar­ke­rer man at «her kom­mer jeg, jeg er tøff», det kan lig­ge en ty­de­lig op­po­si­sjons­trang bak.

Ban­ning er også noe man kan ty til når man ikke har noe an­net ut­løp for frust­ra­sjon og fø­lel­ser.

– Ban­ning har blitt kalt for av­mak­tens språk, og det sy­nes jeg er godt sagt. Når man fø­ler seg mak­tes­løs, har man ikke mu­lig­he­ten for å gjø­re noe. Da kom­mer frust­ra­sjo­nen ut i språ­ket. Ban­ning har mye med sin­ne og smer­te å gjø­re. Det hand­ler om fø­lel­ser, me­ner fors­ke­ren.

Grønn­skod­de ty­kje­ra­eva

Som kil­de for ord­boka har hun brukt et så­kalt kor­pus, en di­gi­tal data­base med teks­ter, samt dis­ku­sjons­fo­rum på vg.no. Sist­nevn­te har vist seg å va­ere en gull­gru­ve.

– Der spa­rer de ikke på kon­fek­ten. Man­ge av dem som skri­ver der er fryk­te­lig sin­te. Her fant jeg blant an­net den­ne: «Kan dere i grønn­skod­de ty­kje­ra­eva for­kla­re hva i røkk­sal­te som var vit­sen med han der byklysa fra FRP til å for­pes­te hele åp­nings­se­re­mo­ni­en med sine sure opp­støt, gneld­ring og hy­ling ut av fa­en.»

– Ban­ner du selv?

– Jeg ban­ner nok gans­ke mye, dess­ver­re. I det sis­te har jeg tatt meg i å si «fa­der i ha­vet». Den er ikke så van­lig. Be­tyd­nin­gen her er at man for­svin­ner inn i dø­den, går på ha­vet. Alt­så en gans­ke dår­lig løs­ning.

– Har du et fa­vo­ritt­banne­ord?

– Ja, jeg har jo det, men jeg har ikke så lyst til å røpe det.

Ge­ne­ra­sjons­skil­le

For dem som sy­nes at det ban­nes alt­for mye i dag, skal vite at det slett ikke var så mye bed­re før. Man­ge kraft­sal­ver har gått av mo­ten.

– Satan par­te­re meg var et ut­trykk som ble brukt før og som man ald­ri hø­rer len­ger. Det er i sam­me ka­te­go­ri som fa­en hak­ke el­ler fa­en skja­ere meg – i be­tyd­nin­gen fa­en kan kast­re­re meg.

Det er et ty­de­lig ge­ne­ra­sjons­skil­le når det gjel­der ban­ning. Ung­dom ban­ner mer på en­gelsk, og bru­ker også and­re ty­per ord.

– Det går mye i fuck og shit. Du fin­ner hel­ler ikke man­ge voks­ne som bru­ker ut­trykk som ka­mel­fit­te og fitte­try­ne. Når ung­dom ban­ner, går det gjer­ne i sek­su­ali­ser­te ord. Det kan hen­ge sam­men med at de ikke tror på Gud og Dje­ve­len. Når de fore­stil­lin­ge­ne man har hatt om det gode og onde er bor­te, går man til­ba­ke til ur­re­li­gio­nen: for­plant­ning og frukt­bar­het.

Mis­tet sin kraft

Språk­fors­ke­ren har også man­ge ek­semp­ler på banne­ord som har mis­tet sin kraft. De har blitt av­ta­bui­sert.

– Ty­pis­ke ek­semp­ler er herre­gud, jøss og herre­fred. Det­te er ord som ikke len­ger reg­nes som ban­ning. De som bru­ker dis­se ut­tryk­ke­ne me­ner

selv at de ikke ban­ner. At sli­ke ut­trykk mis­ter sin kraft, er helt na­tur­lig når kir­ken ikke len­ger er noen makt. Det er ikke noe far­lig å ta dis­se or­de­ne i sin munn, sier fors­ke­ren.

Det er også sto­re re­gio­na­le for­skjel­ler på ban­ning.

– I Nord-nor­ge bru­kes satan vel­dig mye, mens i Øst-nor­ge sier man fa­en el­ler fan­kern. På vest­lan­det er dje­ve­len mye brukt. Nord­len­din­ger er jo kjent for å ha en fro­dig ban­ning, som fett­hora og

hest­kuk. Men jeg tror man­ge ban­ner med hu­mor, og kan­skje også som en iden­tets­mar­ke­ring. Jeg tror ikke gjen­nom­snitts­nord­len­din­gen ban­ner mer enn and­re.

På Sør­lan­det og Vest­lan­det har man fle­re til­syne­la­ten­de mil­de ut­trykk, som er om­skriv­nin­ger av mer kraf­ti­ge va­ri­an­ter.

– Gid og gi­da­meg kom­mer fra Gud av meg – i be­tyd­nin­gen måt­te Gud straf­fe meg hvis jeg nå ly­ver. And­re ek­semp­ler er helle­dus­sen, som er en for­skjøn­net ut­ga­ve av herre­gud. Sø­ren plyst­re er et an­net ek­sem­pel. Plyst­re var noe man ikke skul­le gjø­re, for­di det var syn­dig. Sa man

sø­ren plyst­re, så lo­vet man satan å dan­se etter hans pipe. Vi har også and­re va­ri­an­ter som vik fra meg, gi fa­en, gå ta ba­nen – alt­så en opp­ford­ring til de onde kref­te­ne til å gå vekk.

Man­ge av dis­se ut­tryk­ke­ne for­bin­des med den eld­re ge­ne­ra­sjon.

– Jeg tror in­gen unge men­nes­ker i dag sier gid el­ler gi­da­meg – i så fall bru­ker de det iro­nisk. Det er noe man for­bin­der med da­mer som satt og bro­der­te.

Du fin­ner ikke man­ge voks­ne som bru­ker ut­trykk som ka­mel­fit­te og fitte­try­ne. Ruth Vat­vedt Fjeld to­ril.hau­gen@dags­avi­sen.no

– Man­ge me­ner at ban­ning er et tegn på dår­lig ord­for­råd. Det stem­mer ikke, de som ban­ner har ver­ken bed­re el­ler dår­li­ge­re ord­for­råd enn and­re. Det lig­ger mye krea­ti­vi­tet i ban­ning, sier pro­fes­sor Ruth Vat­vedt Fjeld, som kom­mer med banne­ord­bok til høs­ten.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.