Slipsteins­nos­tal­gi

Dagsavisen - - Kommentar -

Dra jevnt, sa `n ba­este­far da je skul­le svei­ve slipstein`, morsk var `n og streng i stem­ma, je tok i med beg­ge hen­da og drog, hak­ke­te og ujevnt, jev­ne­re, dra jev­ne­re, sa`n ba­este­far.

Så spru­te`n vatn på stein og la ljå­blad` oppå, je svei­ve, det hvin­te og skreik, og ljå­en vart kvass, på enga bak lå­ven meie `n ner gras og klø­ver og silke­strå, tør­ke på he­sje vart det høy tel kua og tel gam­pen hass og.

Men vi har ikke bruk for deg mer, du gam­le ljå, vi har and­re ras­ke­re red­ska­per vi nå, for gras og klø­ver og strå skar bort, lett­vint og fort, gras­klyp­par`n du­rer og kant­kly­p­par`n skri­ker stygt.

Det gjer ikkje vondt å fal­la for ljå, sa Olav H. Hau­ge, og blom­mer og strå, di veit å di får, sa`n Alf, men slipsteins­val­sen hø­res enda, den går og går og går sjøl om `n ba­este­far er bor­te og je ikke har svei­ve no slipstein på man­ge, man­ge år. PS. Men ma­enn` med ljå­en lus­ker ka­enskje bak lå­ven i kva­eld` al­like­vael! Gerd Nylund

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.