For Thor­vald hand­let det all­tid om men­nes­ker

Jeg tror ikke jeg kjen­ner noen som er så flink til å møte men­nes­ker som Thor­vald Stol­ten­berg var.

Dagsavisen - - Samfunn Thorvald Stoltenberg (1931–2018) - ar­ne.strand@dags­avi­sen.no var

Det er en av de mest be­tyd­nings­ful­le ar­bei­der­parti­po­li­ti­ke­re som nå har gått bort, men Thor­vald var så mye mer enn bare det. Han var godt likt av alle og had­de en utro­lig evne til å bli kjent med folk. Det var der­for vel­dig tref­fen­de da han ga ut bo­ka «Det hand­ler om men­nes­ker». For Thor­vald hand­let det all­tid om men­nes­ker, og man kan ikke min­nes ham uten å nev­ne dis­se spe­si­el­le egen­ska­pe­ne.

Det var til å kjen­ne seg igjen i da Thor­vald ble por­trett­in­ter­vju­et i Dags­avi­sen i fjor, og svar­te at han kan­skje had­de va­ert dro­sje­sjå­før om han ikke had­de blitt po­li­ti­ker. «Da tref­fer du man­ge men­nes­ker. Og det er men­nes­ker som er nøk­ke­len til at jeg ble så in­ter­es­sert i po­li­tikk. Jeg li­ker men­nes­ker, va­ere sam­men med men­nes­ker og lyt­te til men­nes­ker», for­tal­te han.

El­lers var det uten­riks- og sik­ker­hets­po­li­tikk Thor­vald Stol­ten­berg sto mest for. Inn i po­li­tik­ken kom han først rundt folke­av­stem­nin­gen om EF i 1972. Da som stats­sek­reta­er for Andreas Cap­pe­len. Ne­der­la­get i 1972 og kan­skje al­ler mest Eu-av­stem­nin­gen i 1994 var nok de po­li­tis­ke ne­der­la­ge­ne Thor­vald tok tyngst. Privat var han helt til det sis­te sterkt opp­tatt av nar­ko­tika­po­li­tikk på grunn av skjeb­nen til dat­te­ren Ninni.

Med søn­nen Jens had­de han dag­lig kon­takt, for­tal­te han i in­ter­vju­et med vår avis i fjor, og de had­de mye å snak­ke sam­men om, den gam­le di­plo­ma­ten og Nato-sje­fen. «Jeg er gans­ke sjel­den be­kym­ret, men en ting som be­kym­rer meg er at vi nå har en le­del­se i Euro­pa og USA som ikke har er­fart krig. Husk, den ge­ne­ra­sjo­nen som byg­get opp freds­in­sti­tu­sjo­ne­ne vi har i dag had­de opp­levd an­nen ver­dens­krig, noen til og med førs­te. Da­gens le­del­se har ikke det. Jeg fryk­ter at det er sånn at man må opp­le­ve noe selv for å skjøn­ne det», for­tal­te Thor­vald.

Som po­li­ti­ker og di­plo­mat var han mer opp­tatt av kom­pro­miss enn kon­fron­ta­sjon. Thor­vald Stol­ten­berg søk­te det gode kom­pro­mis­set, der alle ble hørt, sett og verd­satt, som Jo­nas Gahr Stø­re, hans na­ere med­ar­bei­der blant an­net i Røde Kors, har be­skre­vet det. Der­for gikk han så godt over­ens med alle han møt­te.

Selv traff jeg Thor­vald da han var em­bets­mann i Uten­riks­de­par­te­men­tet på 60-tal­let. Da job­bet han med Høy­res John Lyng og had­de et godt for­hold til ham. Se­ne­re var han in­ter­na­sjo­nal sek­reta­er i LO, na­er­mest som LOS uten­riks­mi­nis­ter å reg­ne, og akku­rat like godt likt der. Det var fra LO han der­et­ter kom inn i po­li­tik­ken som stats­sek­reta­er. I 1978 ble han for­svars­mi­nis­ter un­der Od­var Nord­li, men det er nok de to pe­rio­de­ne som uten­riks­mi­nis­ter han hus­kes best for, og i den rol­len var han sa­er­de­les god. Da Kåre Fry­den­lund døde had­de Gro Har­lem Brundt­land to kan­di­da­ter som hun vur­der­te som etter­føl­ger, Thor­vald el­ler Ei­nar Før­de. Til slutt lan­det hun på Thor­vald, og det var et lyk­ke­lig valg.

I det hele tatt tror jeg man skal lete vel­dig len­ge før man fin­ner noen som har noe ne­ga­tivt å si om Thor­vald Stolte­berg. Han prak­ti­ser­te åpne dø­rer til alle han møt­te, både på gata og hjem­me i lei­lig­he­ten på Frog­ner. Som det ble be­skre­vet i por­trett­in­ter­vju­et i Dags­avi­sen: «De prak­ti­ser­te åpen dør­prin­sip­pet og rom­me­ne var all­tid ful­le av folk. Og dyr. Blant dem en hund, en katt, en skil­pad­de, et mar­svin og en hvit mus som bod­de i skrive­ma­ski­nen til Jens Stol­ten­berg. Om nat­ten kun­ne de høre den løpe over tas­te­ne, så det hør­tes ut som om noen satt og skrev. Til jul kom slek­ta med sine re­spek­ti­ve, både fra­skil­te og and­re».

Høyde­punk­tet var be­sø­ket fra Nel­son Man­de­la, kun­ne Thor­vald for­tel­le i in­ter­vju­et: «Vi had­de møt­tes i Ca­pe Town da jeg var høy­kom­mis­sa­er for flykt­nin­ger. Da jeg ble uten­riks­mi­nis­ter og han ble valgt til pre­si­dent i Sør-afri­ka ble han in­vi­tert til Nor­ge. Da han mot­tok pro­gram­met skrev han: «PS, har Stol­ten­berg slut­tet med sine fro­kos­ter?» Så da ring­te de og spur­te om jeg vil­le lage fro­kost til han. Og det gjor­de jeg, selv­føl­ge­lig». «Det er ikke lett å top­pe det der», fast­slo vår re­por­ter. «Nei, det måt­te i så fall bli med vår her­re, og jeg hå­per ikke han har tenkt å duk­ke opp så brått», svar­te Thor­vald.

Dess­ver­re tok det bare litt over ett år.

FOTO: HIL­DE UNOSEN

AP-BAU­TA: Thor­vald Stol­ten­berg var en av de mest be­tyd­nings­ful­le ar­bei­der­parti­po­li­ti­ker­ne, skri­ver Ar­ne Strand. Fre­dag døde han, 87 år gam­mel.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.