13 000 Kilo­me­ter på tvers av et uut­fors­ket Ame­ri­ka

Det var en 13 000 kilo­me­ter lang rei­se inn i det ukjen­te ... Følg men­ne­ne som pad­let mot­strøms i kano tvers over et kon­ti­nent for å kart­leg­ge og for­ene hele Nord-ame­ri­ka.

De Store Oppdagerne - - Innhold -

«De førs­te hvi­te menn fra de­res folk som kom til vårt land het Lewis og Clark. De brak­te man­ge ting som vårt folk ald­ri had­de sett. De snak­ket opp­rik­tig. Dis­se men­ne­ne var svært venn­li­ge. Høv­ding Joseph fra Nez Per­cé-stam­men

Pre­si­dent Tho­mas Jef­fer­son var en mann med en vi­sjon. Da til­fel­dig­he­te­ne skjen­ket USA et enormt uopp­da­get ter­ri­to­ri­um, send­te han umid­del­bart en grup­pe hånd­pluk­ke­de sol­da­ter og pio­ne­rer over el­ven Mis­sis­sip­pi og inn i det ukjen­te. De skul­le ut­fors­ke Nord-ame­ri­kas lengs­te elv, den mys­tis­ke Missou­ri, og sky­ve den ny­fød­te na­sjo­nens ho­ri­sont så langt de kun­ne kla­re.

Den 35 mann ster­ke eks­pe­di­sjo­nen var le­det av Jef­fer­sons per­son­li­ge sek­re­tær. I til­legg til å måt­te over­le­ve alt vill­mar­ken bød på, der­iblant bein­knu­sen­de fosse­stryk, fjell­pass, grizzly­bjør­ner og ukjen­te stam­mer, måt­te opp­da­ger­ne være kar­to­gra­fer, jour­na­lis­ter og fors­ke­re. Rei­sen er en av de mest lov­pris­te brag­de­ne i ut­hol­den­het og opp­da­gel­se i USAS his­to­rie. Den var en enormt vik­tig brik­ke i det pus­le­spil­let som lan­det i ut­gangs­punk­tet be­sto av.

TEAM AME­RICA

Sent i 1803 ble USAS are­al plut­se­lig dob­let da Na­po­le­on – som gjor­de seg klar til å star­te en ny krig mot Stor­bri­tan­nia – pres­set bri­te­ne til å gi fra seg 1,3 mil­lio­ner kvad­rat­kilo­me­ter land til spott­pris, i en han­del som er kjent som Loui­sia­na-kjø­pet (The Loui­sia­na Purchase).

Man viss­te lite om det­te enor­me ter­ri­to­ri­et, som strak­te seg over et om­rå­de som om­fat­ter hele el­ler de­ler av 15 av da­gens del­sta­ter. Det enes­te man viss­te var at det ga den ær­gjer­ri­ge nye na­sjo­nen et spring­brett for vi­de­re ut­fors­king og ut­vi­del­se – mu­li­gens helt til vest­kys­ten.

Der­med var rea­li­se­rin­gen av Ma­ni­fest Desti­ny (tro­en på at USA til slutt vil­le og skul­le strek­ke seg fra At­lan­ter­ha­vet til Stille­ha­vet) et be­ty­de­lig skritt nær­me­re - noe som skrem­te Stor­bri­tan­nia og Spa­nia. Euro­pa var imid­ler­tid inn­blan­det i na­po­le­ons­kri­ge­ne, og Jef­fer­son hand­let raskt og mål­ret­tet. Han etab­ler­te Corps of Dis­covery og ut­nevn­te en spe­sial­tropp som skul­le ut­fors­ke og kart­leg­ge den enor­me vill­mar­ken som plut­se­lig ble lem­pet over på USA.

I etter­tid har Corps of Dis­covery­eks­pe­di­sjo­nen blitt bed­re kjent for nav­ne­ne til de to men­ne­ne som le­det den – kap­tein Me­riwet­her Lewis og fen­rik Wil­liam Clark. Opp­dra­get de­res var enormt. I til­legg til å kart­leg­ge det nye ter­ri­to­ri­et, had­de de også i opp­ga­ve å opp­ret­te kon­takt med de utal­li­ge ur­fol­k­stam­me­ne som lev­de langs Missou­ri­el­ven. De skul­le etab­le­re su­ve­re­ni­tet over dis­se men­nes­ke­ne og de­res land – med fre­de­li­ge mid­ler hvis det var mu­lig. (De var imid­ler­tid tungt væp­net for sik­ker­hets skyld.) I til­legg skul­le de se etter Nord­vest­pas­sa­sjen, en na­vi­ger­bar rute over det kon­ti­nen­tet Jef­fer­son og man­ge and­re de­spe­rat hå­pet fan­tes. Dess­uten had­de de et stort vi­ten­ska­pe­lig mål: De skul­le stu­de­re om­rå­dets ukjen­te plante­og dyre­liv. Det var en nes­ten umu­lig ut­ford­ring, men Jef­fer­son viss­te akku­rat hvem som var rett mann for job­ben. Si­den 1801 had­de Lewis, som var tid­li­ge­re sol­dat, ar­bei­det som råd­gi­ver og sek­re­tær for pre­si­den­ten. Jef­fer­son var in­ter­es­sert i ut­fors­king av ver­den og grense­om­rå­de­ne i vest, og Lewis ble ut­pekt som le­der for eks­pe­di­sjo­nen mens den frem­de­les var på plan­leg­gings­sta­di­et.

200 An­tall hun­der som ble spist av grup­pen (det var bare Se­aman, Lewis’ hund som kom hjem).

De­ret­ter for­be­red­te han Lewis for opp­ga­ven som lå foran ham ved å ar­ran­ge­re eks­pert­un­der­vis­ning i medi­sin, geo­gra­fi, ast­ro­no­mi og na­vi­ga­sjon og gi ham til­gang til sitt eget om­fat­ten­de bi­blio­tek. 5. juli 1803, to da­ger etter at Loui­sia­na-kjø­pet ble of­fent­lig­gjort, for­lot Lewis Washing­ton DC og reis­te til Pitts­burgh for å star­te job­ben med å sam­le pro­vi­ant og ut­styr og hyre inn menn. Han valg­te Clark, sin gam­le of­fi­ser fra mi­li­tæ­ret, å dele le­der­an­sva­ret med, og ga ham opp­ga­ven med å re­krut­te­re res­ten av team­et. Clark skul­le se etter ung­ka­rer som var gode je­ge­re og er­far­ne vill­marks­menn. To­talt 33 menn ble hy­ret inn, og vin­te­ren 1803-04 tren­te de ved Camp Dubois på øst­si­den av Mis­sis­sip­pi-el­ven (nr. 1 på kar­tet un­der).

I mai 1804 la eks­pe­di­sjo­nen ut fra ste­det der el­ve­ne Missou­ri og Mis­sis­sip­pi mø­tes. Men­ne­ne reis­te mot­strøms opp Missou­ri-el­ven i ka­no­er og en båt med kjøl.det skul­le de kom­me til å gjø­re de nes­te 3200 kilo­me­ter­ne. Det gikk sak­te og tungt, men til tross for fle­re di­si­pli­nær­epi­so­der (stje­ling, druk­ken­skap og plikt­for­søm­mel­se - alle straf­fet med pis­king), had­de de jevn frem­gang. Lewis og Clark var imid­ler­tid uvi­ten­de om at skjeb­ne­ne de­res kun­ne vært svært an­ner­le­des.

TØYING AV GREN­SER

Selv om ut­fors­king av land in­nen­for Loui­sia­na-kjø­pet var lov­lig, had­de Dis­covery Corps­eks­pe­di­sjo­nen til hen­sikt å ta seg len­ger enn USAS ter­ri­to­ri­um og vi­de­re inn på re­vi­ret som Spa­nia gjor­de krav på. Myn­dig­he­te­ne i New Mex­i­co hør­te om pla­nen så tid­lig som i mars 1804 (fra den ame­ri­kans­ke ge­ne­ra­len Ja­mes Wilkin­son, som var spion), men prøv­de ikke å stop­pe Lewis og Clark før i au­gust. De send­te Pe­dro Vi­al og Jo­sé Jar­vet med 52 sol­da­ter fra San­ta Fe for å prø­ve å av­skjæ­re eks­pe­di­sjo­nen i Ne­bras­ka – men de kom for sent. Ame­ri­ka­ner­ne had­de al­le­re­de reist gjen­nom del­sta­ten.

Lewis og Clark på sin side had­de in­gen anel­se om at de had­de folk i hæ­le­ne, og eks­pe­di­sjo­nen fort­sat­te vi­de­re. Det førs­te mø­tet med ur­inn­vå­ne­re skjed­de tid­lig i au­gust, da de møt­te re­pre­sen­tan­ter for Oto- og Missou­ri-fol­ket. Lewis og Clark var godt utrus­tet med et lass spe­sial­lag­de sølv­me­dal­jon­ger (kalt in­di­ans­ke freds­me­dal­jer), med et por­trett av Jef­fer­son og et bud­skap om fred og venn­skap. Dis­se del­te de ut, og de hand­let med fle­re ur­fol­k­stam­mer, der­iblant Missou­ri, Oma­ha, Yank­ton Sioux og Ari­ka­ra.

De førs­te mø­te­ne for­løp uten hen­del­ser, men len­ger oppe langs el­ven var La­ko­ta-fol­ket mind­re to­le­ran­te over­for de ble­ke inn­tren­ger­ne. De stil­te stren­ge krav for å la dem fort­set­te opp­over el­ven. Spen­nin­gen økte, og fle­re gan­ger ble det nes­ten voldelig mel­lom de to grup­pe­ne.

I ok­to­ber nåd­de eks­pe­di­sjo­nen en Man­dan-lands­by nær da­gens Wash­burn i North Da­ko­ta (3 på kar­tet). Le­der­ne be­stem­te seg for å over­vin­tre på den and­re si­den av el­ven, tvers over­for bo­set­tin­gen, og byg­de et fort som skap­te mye in­ter­es­se blant Man­dan-fol­ket og de­res na­bo­er Hi­dat­sa-stam­men.

Her møt­te Lewis og Clark Tous­saint Charbon­neau. Han var en fransk-ka­na­disk pels­je­ger med in­dia­ner­blod i åre­ne, som had­de bodd hos Hi­dat­sa-fol­ket. De an­sat­te Charbon­neau som over­set­ter, men det var hans 15 år gam­le Shos­hone-kone Sa­ca­ga­wea som skul­le bli helt av­gjø­ren­de for at eks­pe­di­sjo­nen ble vel­lyk­ket. Sa­ca­ga­wea fød­te en sønn, Jean Bap­tis­te Charbon­neau, i fe­bru­ar 1805, og baby­en ble med grup­pen gjen­nom res­ten av eks­pe­di­sjo­nen. Om vår­en ble kjøl­bå­ten sendt til­ba­ke ned­over el­ven. Om bord var det fle­re menn, en rap­port om frem­gan­gen og noen bo­ta­nis­ke prø­ver, der­iblant en le­ven­de præ­rie­hund – en art man ald­ri før had­de sett på øst­kys­ten.

I mel­lom­ti­den fort­sat­te eks­pe­di­sjo­nen. De for­lot for­tet 7. april, nåd­de Yel­low­s­tone-el­ven et par uker se­ne­re (4) og fort­sat­te gjen­nom da­gens Mon­ta­na. I mai kant­ret Charbon­ne­aus båt i et uvær, og vik­ti­ge for­sy­nin­ger og dag­bø­ker hav­net i van­net. Sa­ca­ga­wea red­det det mes­te av tin­ge­ne, og sat­te seg med det i re­spekt hos eks­pe­di­sjons­le­der­ne. Snart skul­le det bli enda ty­de­li­ge­re hvor ver­di­full hun var.

HIND­RIN­GER I VEI­EN

I midt­en av juni, mens han gikk i for­vei­en og spei­det, opp­da­get Lewis det storslåtte fosse­fal­let Great Falls i Missou­ri­el­ven. Eks­pe­di­sjo­nen an­kom

800KR Løn­nen (in­klu­dert en hest og en hyt­te) som Charbon­neau og kona fikk for 19 må­ne­ders del­ta­kel­se i eks­pe­di­sjo­nen.

elve­mun­nin­gen like bak. Nå sto de over­for den høye fjell­kje­den Rocky Moun­tains, og mens stør­rel­sen på kon­ti­nen­tets vann­skil­le be­gyn­te å syn­ke inn, svant hå­pet om å fin­ne Nord­vest­pas­sa­sjen.

13. au­gust gikk Lewis nok en gang i for­vei­en og fant og krys­set Lem­hi-pas­set. Nes­te dag møt­te han Cameahwait, Shos­hone-fol­kets le­der. Til­ba­ke hos eks­pe­di­sjo­nen etab­ler­te han Camp For­tu­na­te (5), og det ble ar­ran­gert et møte med Shos­hone­fol­ket. Un­der det­te mø­tet kom det for en dag at Cameahwait var Sa­ca­ga­weas bror.

Nå had­de de etab­lert et godt for­hold, og opp­da­ger­ne ut­veks­let vå­pen, am­mu­ni­sjon og uni­for­mer i byt­te mot hes­ter og en Shos­hone­vei­vi­ser, Old To­by. 26. au­gust 1805 krys­set grup­pen det kon­ti­nen­ta­le vann­skil­let gjen­nom Lem­hi-pas­set. Der­med for­lot de USAS ter­ri­to­ri­um og gikk inn i det om­strid­te om­rå­det som i dag er Ore­gon.

I sep­tem­ber før­te Old To­by dem langs Lo­lor­uten over Bit­ter­root Ran­ge i den nord­li­ge de­len av Rocky Moun­tains (6). Det tok 11 da­ger, og det lå al­le­re­de snø på bak­ken. For­hol­de­ne var bru­ta­le, og de måt­te spi­se lys­voks og heste­kjøtt for å over­le­ve.

UT MOT HA­VET

På den and­re si­den av fjell­kje­den (7) møt­te de til­fel­dig­vis den venn­li­ge Nez Per­cé-stam­men som gikk med på å pas­se på hes­te­ne mens grup­pen fort­sat­te mot kys­ten. 9. ok­to­ber, etter å ha la­get fle­re ka­no­er av ut­hu­le­de tre­stam­mer, sat­te de av­går­de ned el­ve­ne Cle­ar­wa­ter, Sna­ke og Co­lum­bia. Da fjel­let Mount Hood duk­ket opp i ho­ri­son­ten, viss­te opp­da­ger­ne at de fulg­te i kjøl­van­net til Wil­liam Ro­bert Broughton, en bri­tisk ma­rine­of­fi­ser som had­de ut­fors­ket inn­lan­det langs Co­lum­bia-el­ven fra Stil­le­havs­kys­ten i 1792. 7. no­vem­ber fikk de øye på ha­vet, og de an­kom elve­mun­nin­gen den 18.

Den ut­mat­te­de gjen­gen byg­de Fort Clatsop på sør­si­den av Co­lum­bia-el­ven (8), som skul­le bli hjem­met de­res helt til 23. mars 1806, da den lan­ge hjem­rei­sen star­tet. Clatsop var ikke bare et over­vint­rings­sted, det var også en ame­ri­kansk base i Ore­gon. De nes­te ti­åre­ne var det ti­tu­sen­vis av men­nes­ker som tok Ore­gon-ru­ten og reis­te langs Missou­ri-el­ven, over Rocky Moun­tains (via et let­te­re fjell­pass) for å slå seg ned der. Ma­ni­fest Desti­ny skul­le vise seg å gå i opp­fyl­lel­se – tak­ket være Corps of Dis­covery-eks­pe­di­sjo­nen.

Den­ne eks­pe­di­sjo­nen var imid­ler­tid ikke de førs­te men­nes­ke­ne som krys­set kon­ti­nen­tet – skot­ten Alex­an­der Mack­en­zie had­de gjort det sam­me ti år tid­li­ge­re, gjen­nom det som nå er Ca­na­da. Pre­sta­sjo­nen de­res var li­ke­vel eks­tra­or­di­nær. De had­de stort sett etab­lert venn­lig kon­takt med utal­li­ge ur­fol­k­stam­mer, fylt inn sto­re de­ler av tom­rom­met på kar­tet over Nord-ame­ri­ka og re­gist­rert man­ge dyre- og plante­ar­ter.

Det vik­tigs­te bi­dra­get var imid­ler­tid noe de ikke fant – den unn­vi­ken­de Nord­vest­pas­sa­sjen som pre­si­den­ten had­de så sto­re for­håp­nin­ger til. Si­den de nå had­de opp­da­get stør­rel­sen på fjel­le­ne som del­te kon­ti­nen­tet i to, kun­ne idé­en om den skro­tes sam­men med and­re my­ter om det vest­li­ge Ame­ri­ka, der­iblant ryk­ter om la­ma­er og ull­mam­mu­ter. d

«For­hol­de­ne var bru­ta­le … de spis­te lys­voks for å over­le­ve. »

I VESTERLEDUN­DER: Eks­pe­di­sjo­nen had­de også et vi­ten­ska­pe­lig for­mål, si­den de skul­le re­gist­re­re nye plan­te- og dyre­ar­ter. De send­te den førs­te præ­rie­hun­den de møt­te i gave til Jef­fer­son. Lewis og Clark hol­der råd med Oma­ha- og Oto-stam­mer ved Coun­cil Bluff. NEDERST: Lewis mø­ter Shos­hone-fol­ket. HØY­RE: Co­lum­bia­el­ven, sis­te etap­pe før de ut­mat­te­de men­ne­ne en­de­lig nåd­de Stille­ha­vet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.