KARAVELLE-KLUBBEN

OPPDAGERNES FAVORITTSKIP

De Store Oppdagerne - - Oppdagernes Tidsalder -

Kara­vel­len ble opp­ri­nelig ut­vik­let av prins Hen­rik, Sjø­fa­re­ren av Por­tu­gal. Det var et lite, nett og tek­no­lo­gisk avan­sert skip, spe­sial­de­sig­net for opp­da­gel­ses­rei­ser. Det had­de la­ti­ner­seil (tre­kan­te­de), og den to- el­ler tre­mas­te­de kara­vel­len fun­ger­te godt når man seil­te mot vin­den – ved hjelp av en tek­nikk kalt stag­ven­ding el­ler krys­sing. Stør­rel­sen – den var bare 23 me­ter lang, med plass til bare 20 mann – gjor­de den ikke sær­lig eg­net for frakt av va­rer, men den var per­fekt for å fin­ne nye sei­lings­ru­ter, og ble fa­vo­ritt­ski­pet for opp­da­ge­re som ut­fors­ket kys­ten av Vest-afri­ka og som krys­set At­lan­ter­ha­vet. Den por­tu­gi­sis­ke opp­da­ge­ren Diogo Cão tok med seg to ka­ra­vel­ler ned langs kys­ten av VestAfri­ka, og hans lands­mann Bar­to­lom­eu Dias seil­te en, Sãocristóvão, rundt Kapp det gode håp i 1488. John Ca­bots Matt­hew, som for­lot Bris­tol i 1497 og krys­set At­lan­ter­ha­vet, var også en karavelle. Chris­top­her Co­lum­bus had­de med seg to, Pin­ta og Niña, som led­sa­ge­re for flagg­ski­pet San­ta­ma­ria, en tre­mas­tet ka­rakk, på sin førs­te over­fart i 1492.

Da Vasco da Ga­ma skul­le sei­le til In­dia i 1497, fore­trakk han den stør­re, skvær­rigge­de ka­rak­ken (el­ler na­os), selv om en karavelle også var med på tu­ren. På Fer­di­nand Ma­gel­lans jord­om­sei­ling had­de de også med seg en karavelle, og Gio­van­ni da Ver­raz­za­nos ett­skips-ut­forsk­ning av Nord-ame­ri­kas at­lan­ter­havs­kyst ble gjort med Daup­hi­ne – en karavelle.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.