3 KRYDDERKAPPLØPET STILLEBELTET

Europeerne konkurrerte om å finne en sjørute til India, slik at de kunne ta del i den lukrative krydderhandelen.

Portugiseren var sponset av prins Henrik Sjøfareren (tredje sønn av kong Johan I) og senere hans grandnevø Johan II. Da Gama utforsket Afrikas vestkyst gjennom hele 1400-tallet. Skipene returnerte med gull og slaver, men det ultimate målet var å finne en rute til rikdommene i Orienten.

Diogo Cão reiste så langt sør som til Namibias Walvis Bay i 1486, og utforsket Kongoelven i et forsøk på å finne prestekongen Johannes’ tapte kristne nasjon (se motsatt side). Da Cão døde returnerte ekspedisjonen til Lisboa. Bartolomeu Dias fulgte Cãos rute langs Skjelettkysten et år senere, med ordre om å fortsette til India. De tre skipene hans rundet den stromfulle tuppen på Afrika langt fra land, og ankom det som nå heter Mosselbaai i SørAfrika i februar 1499. Dermed kunne han avlive myten om at Atlanterhavet og Det indiske hav var innelukket av land, og beviste at en sjørute til India var mulig. Dias ville gjerne reise videre, men mannskapet truet med mytteri, og han snudde ved det som i dag heter Kwaaihoek, der han etterlot seg en padrão – et steinkors med portugals våpenskjold. På hjemveien identifiserte Dias et punkt han døpte Kapp Storm, men kong Johan, som hadde håp om at Indias rikdommer var innenfor rekkevidde,

omdøpte det til Kapp det gode håp. Johan II døde før drømmen ble oppfylt. Etterkommeren, Manuel I, sendte imidlertid Vasco da Gama ut for å fullføre reisen i 1497, med større skip og flere menn. Man antar at da Gama også hadde med seg kunnskap fra Pêro da Covilhã, en hemmelig agent som hadde reist østover til lands ti år tidligere på leting etter prestekongen Johannes, og som hadde fått kunnskap om navigasjon langs østkysten av Afrika. Dias fulgte med ekspedisjonen til Kapp Verde, og instruerte da Gama til å gå i en vid bue rundt nedre halvdel av Afrika, for å unngå stillebeltet i Guineagulfen og utnytte det som i dag kalles de sørlige passatvindene. Etter 13 uker uten land i sikte, kom de innenfor 1000 km av Brasils kyst før de ble blåst tilbake østover.

Innen jul var de kommet trygt rundt Kapp det gode håp. Flåten besøkte havnen i Mosambik i mars i 1498, før de fortsatte til Mombasa. I Malindi ansatte da Gama en arabisk navigatør, som loset dem over Arabiahavet til Malabar. 20. mai ankom skipene Kalikut i Kerala, hovedstaden for Indias krydderhandel, og historien tok en brå vending.

Da Gama kom hjem til Portugal som helt etter to år, men hjemreisen hadde vært grusom. Av et mannskap på 170 var det bare 55 som overlevde, og hans egen bror var blant de døde. Nesten umiddelbart ble 13 skip med 1200 menn sendt avgårde til India, og de returnerte med en last som knuste det arabiske, landbaserte monopolet i den europeiske krydderhandelen. I 1502 seilte da Gama ut for å befeste ruten han hadde funnet. Han ble senere visekonge i India. Ettermælet hans ble imidlertid svertet av rykter om grusomheter begått på Malabarkysten.

«SKIPENE ANKOM KALIKUT I KERALA, HOVEDSTADEN FOR INDIAS KRYDDERHANDEL, OG HISTORIEN TOK EN BRÅ VENDING.»

55 Antallet sjømenn, av totalt 170, som overlevde ekspedisjonen som fant sjøruten til India.