SIR WALTER RALEGH
Oppdageren som drømte om El Dorado.
Etter at Drake gjorde krav på NordAmerika for England i 1579, ble det gjort flere forsøk på å etablere kolonier i Nova Albion. Den første ble organisert av en annen mann som hadde fanget dronningens oppmerksomhet: Sir Walter Ralegh. Ralegh var en aristokratisk soldat som tidlig i karrieren hadde vært stasjonert i Irland. I 1584 fikk han konsesjonsbrev fra dronning Elisabeth for å etablere en koloni i Amerika, først og fremst for å skaffe et fotfeste på kontinentet og danne en base som engelskmennene kunne angripe spanjolene fra. Han kalte området Virginia for å ære jomfrudronningen Elisabeth.
Ralegh reiste aldri selv til NordAmerika, men i 1584 organiserte han en forsøksekspedisjon som reiste opp langs østkysten og identifiserte øya Roanoke, som ligger i dagens Carolina (den gangen Virginia), som et mulig sted å slå seg ned. Året etter tok Raleghs fetter, sir Richard Grenville, med seg 108 menn til Roanoke for å starte arbeidet.
Åtte måneder senere, etter at Grenville ikke klarte å returnere med de forsyningene som var lovet, og etter at de hadde blitt angrepet av lokalbefolkningen, tok kolonistene takknemlig imot tilbudet om å få skyss hjem med Francis Drake. Han hadde lagt veien innom kolonien på vei hjem fra et tokt mot spanjolene i Karibien. De hjemvendte pionérene hadde med seg tobakk, poteter og mais. Grenville ankom den øde kolonien like etter og satte igjen en gruppe menn som skulle se etter stedet – de ble aldri sett igjen.
I 1587 prøvde Ralegh nok en gang å organisere en koloni i Virginia. Kolonistene, som besto av menn, kvinner og barn, ble ledet av John White. Etter å ha blitt angrepet av innfødte reiste White tilbake til England for å hente mer hjelp. Han kom ikke tilbake før etter tre år, ettersom den engelsk-spanske krigen brøt ut. Da han kom tilbake var hele gruppen (90 menn, 17 kvinner, deriblant Whites datter og barnebarn) forsvunnet. Det gikk enda 17 år før kolonien Virginia var godt etablert.
I mellomtiden klarte Ralegh å gjøre en av dronningens hoffdamer gravid, og de giftet seg uten dronnignens tillatelse rundt 1591. Han måtte dermed sitte i Tower of London en tid, men ble løslatt for å lede et angrep mot spanjolene i 1592.
Ralegh hadde hørt spanske rykter om en by av gull ved utspringet av elven Caroní, og i 1595 la han i vei for å utforske deler av dagens Guyana og Venezuela. Året etter var han tilbake i Europa og kjempet i den engelsk-spanske krigen, og ble såret under erobringen av Cadiz.
Etter Elisabeths død i 1603 ble Ralegh anklaget for et komplott mot kong jakob, og for å være spion for Spania. Han ble dømt til døden for landssvik, og satt i fengsel i Tower til 1616, da han ble satt fri for å reise til Venezuela og lete etter El Dorado.
Mens han var der, angrep mennene hans en spansk utpost, noe som var i strid med fredsavtalen som nettopp var signert med Spania. Da Ralegh kom hjem til England krevde den spanske ambassadøren at dødsstraffen hans skulle fullbyrdes. Den 29. oktober 1618, ble han halshugget.