SIR WAL­TER RALEGH

Opp­da­ge­ren som drøm­te om El Dora­do.

De Store Oppdagerne - - Oppdagernes Tidsalder -

Etter at Dra­ke gjor­de krav på NordA­me­ri­ka for Eng­land i 1579, ble det gjort fle­re for­søk på å etab­le­re ko­lo­ni­er i Nova Al­bion. Den førs­te ble or­ga­ni­sert av en an­nen mann som had­de fan­get dron­nin­gens opp­merk­som­het: Sir Wal­ter Ralegh. Ralegh var en aris­to­kra­tisk sol­dat som tid­lig i kar­rie­ren had­de vært sta­sjo­nert i Ir­land. I 1584 fikk han kon­se­sjons­brev fra dron­ning Eli­sa­beth for å etab­le­re en ko­lo­ni i Ame­ri­ka, først og fremst for å skaf­fe et fot­fes­te på kon­ti­nen­tet og dan­ne en base som en­gelsk­men­ne­ne kun­ne an­gri­pe span­jo­le­ne fra. Han kal­te om­rå­det Vir­gi­nia for å ære jom­fru­dron­nin­gen Eli­sa­beth.

Ralegh reis­te ald­ri selv til NordA­me­ri­ka, men i 1584 or­ga­ni­ser­te han en for­søks­eks­pe­di­sjon som reis­te opp langs øst­kys­ten og iden­ti­fi­ser­te øya Ro­ano­ke, som lig­ger i da­gens Caro­lina (den gan­gen Vir­gi­nia), som et mu­lig sted å slå seg ned. Året etter tok Raleghs fet­ter, sir Richard Gren­vil­le, med seg 108 menn til Ro­ano­ke for å star­te ar­bei­det.

Åtte må­ne­der se­ne­re, etter at Gren­vil­le ikke klar­te å re­tur­ne­re med de for­sy­nin­ge­ne som var lo­vet, og etter at de had­de blitt an­gre­pet av lo­kal­be­folk­nin­gen, tok ko­lo­nis­te­ne takk­nem­lig imot til­bu­det om å få skyss hjem med Fran­cis Dra­ke. Han had­de lagt vei­en inn­om ko­lo­ni­en på vei hjem fra et tokt mot span­jo­le­ne i Ka­ri­bi­en. De hjem­vend­te pio­né­re­ne had­de med seg to­bakk, po­te­ter og mais. Gren­vil­le an­kom den øde ko­lo­ni­en like etter og sat­te igjen en grup­pe menn som skul­le se etter ste­det – de ble ald­ri sett igjen.

I 1587 prøv­de Ralegh nok en gang å or­ga­ni­se­re en ko­lo­ni i Vir­gi­nia. Ko­lo­nis­te­ne, som be­sto av menn, kvin­ner og barn, ble le­det av John Whi­te. Etter å ha blitt an­gre­pet av inn­fød­te reis­te Whi­te til­ba­ke til Eng­land for å hen­te mer hjelp. Han kom ikke til­ba­ke før etter tre år, etter­som den en­gelsk-spans­ke kri­gen brøt ut. Da han kom til­ba­ke var hele grup­pen (90 menn, 17 kvin­ner, der­iblant Whi­tes dat­ter og barne­barn) for­svun­net. Det gikk enda 17 år før ko­lo­ni­en Vir­gi­nia var godt etab­lert.

I mel­lom­ti­den klar­te Ralegh å gjø­re en av dron­nin­gens hoff­da­mer gra­vid, og de gif­tet seg uten dron­nig­nens til­la­tel­se rundt 1591. Han måt­te der­med sit­te i Tow­er of Lon­don en tid, men ble løs­latt for å lede et an­grep mot span­jo­le­ne i 1592.

Ralegh had­de hørt spans­ke ryk­ter om en by av gull ved ut­sprin­get av el­ven Ca­roní, og i 1595 la han i vei for å ut­fors­ke de­ler av da­gens Guya­na og Ve­ne­zu­e­la. Året etter var han til­ba­ke i Euro­pa og kjem­pet i den en­gelsk-spans­ke kri­gen, og ble så­ret un­der erob­rin­gen av Ca­diz.

Etter Eli­sa­beths død i 1603 ble Ralegh an­kla­get for et kom­plott mot kong ja­kob, og for å være spion for Spa­nia. Han ble dømt til dø­den for lands­svik, og satt i feng­sel i Tow­er til 1616, da han ble satt fri for å rei­se til Ve­ne­zu­e­la og lete etter El Dora­do.

Mens han var der, an­grep men­ne­ne hans en spansk ut­post, noe som var i strid med freds­av­ta­len som nett­opp var sig­nert med Spa­nia. Da Ralegh kom hjem til Eng­land krev­de den spans­ke am­bas­sa­dø­ren at døds­straf­fen hans skul­le full­byr­des. Den 29. ok­to­ber 1618, ble han hals­hug­get.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.