HISTORIEN OM APOLLO

25. mai 1961, idet romkappløpet virkelig begynte for alvor, erklærte president Kennedy til kongressen at amerikanerne ville lande med mennesker på månen innen ti år. Han levde ikke lenge nok til å oppleve det, men han fikk rett. Project Apollo var NASAS tredje bemannede romprogram, og det fikk en grusom start. De første suksessene med ubemannede raketter ble overskygget av en bemannet romferd som aldri fant sted. 27. januar 1967 ble tre av NASAS toppastronauter – Virgil Grissom, Edward White og Roger Chaffee – drept i en kabinbrann under en oppskytingsøvelse ved Cape Kennedy. På forespørsel fra mennenes enker ble navnet Apollo 1 reservert for dem.

NASA erkjente svakhetene og strammet inn på rutinene, og de neste oppskytningene, der de testet driftskapasiteten for kommando- og servicemodulen (CSM), var ubemannede. Det var ikke før 11. oktober 1968 at Apollo 7 tok av, med Wally Schirra, Donn Eisele og Walter Cunningham ombord. De skulle fullføre en 11 dager lang romferd i bane rundt jorden. Månemodulen (LM) var ikke klar da Apollo 8 ble skutt opp i desember 1968, men Frank Borman, Jim Lovell og William Anders ble de første menneskene som gikk i bane rundt månen.

I mars 1969 ble månemodulen testet i Apollo 9. James Mcdivitt, David Scott og Russell Schweickart utførte sammenførings- og koplingsmanøvere, og Schweickart testet i tillegg hjerte-lunge-systemet som skulle brukes ved aktiviteter utenfor romfartøyet. På Apollo 10-ferden i mai 1969 brakte Thomas Stafford, John Young og Eugene Cernan månemodulen så nært som 15 kilometer fra måneoverflaten, og i juli samme år var alt klart for at Armstrong, Aldrin og Collins kunne skape historie med sitt gigantiske sprang for menneskeheten.

Etter suksessen med Apollo 11 ble enda ni måneferder planlagt med Saturn-rakettene, men tre av disse ble torpedert av budsjettkutt. Seks av dem ble derimot gjennomført, og alle utenom Apollo 13 var vellykkede. Her eksploderte en oksygentank og skadet CSM-EN, og mannskapet ble tvunget tilbake til jorden med månemodulen som redningsflåte. Nok en gang ble programmet satt på vent mens sikkerheten ble utredet. Ytterligere fire romferder ble imidlertid gjennomført, selv om Nixon prøvde å hindre det. Til sammen 12 menn har gått på månen mellom 1969 og 1972, og på de tre siste romferdene har Lunar Roving Vehicle (LVR) – også kalt månevognen – også kjørt rundt der oppe.