Hvem oppdaget Amerika?
Oppdagerne Columbus og Cabot kunne begge hevdet at de oppdaget Den nye verden, men mens den ene ble berømt (og senere vanæret), forsvant den andre nesten helt ut av historien.
Sent på 1400-tallet var alle europeiske øyne rettet mot portugiserne. De hadde stadig større fremgang i sitt oppdrag med å finne en sjøhandelsrute med India i øst ved å seile langs kysten av Afrika. Den oppdagelsen skulle vise seg å utløse et jordskjelv i den globale økonomien. Siden verden hadde alt dette å bekymre seg for, var det knapt noen som la merke til to overivrige oppdagere som satte seil mot vest.
Historien om hvordan disse to eventyrerne – Christopher Columbus og John Cabot – begge skulle tjene utenlandske herskere og ved et uhell snuble over en ny verden, er bemerkelsesverdig; oppdagelsene deres skulle komme til å endre hele menneskehetens historie.
UREDDE OPPDAGERE
Det er få historiske personer som har en arv som er like tveegget som Christopher Columbus. I populærhistorien blir den strie globetrotteren fra Genova (da en uavhengig stat, i dag en del av Italia), hyllet som europeeren som oppdaget Amerika. Sannheten er at han ikke ante hvor han var da han gikk i land på en strand på Bahamas i 1492.
Det verste er at Columbus fortsatte å insistere på at han hadde funnet den andre siden av Ostindia – en påstand han holdt fast ved til sin død. Det resulterte i at det amerikanske kontinentet ble oppkalt etter en rival, den florentinske oppdageren Amerigo Vespucci – en av Columbus’ mer velinformerte samtidige som visste at han utforsket en ny verden.
Columbus tok kanskje kraftig feil, men oppdagelsene hans skulle få dyptgående konsekvenser for historien. De resulterte også i en enorm avkastning for sponsorene hans, Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castilla og deres nyslåtte spanske imperium. Likevel endte alt i tragedie, vanære og skuffelse for Columbus, med arrestasjoner, soning i lenker, offentlig ydmykelse, brutte avtaler og bitre beskyldninger. Selv om han har blitt hedret som en helt, har ettermælet hans blitt svertet av avsløringer om grusom vold og mishandling mot urfolk og nybyggere.
Men Columbus blir i det minste husket. Tenk deg den vanskelige situasjonen for hans landsmann John Cabot. John hvem? Akkurat, ja. Cabot var en annen uredd mann fra Genova som forlot Europa på 1490-tallet og seilte vestover på leting etter Orienten, og som i stedet fant nytt land som endte opp med navnet Newfoundland. Cabot hadde bodd flere år i Venezia, og ble hyret inn av englands kong Henrik VII. I mai 1497 seilte han fra Bristol i en karavelle kalt Matthew. Noen få uker senere, den 24. juni, gikk han i land i det som er dagens Canada. Han ble dermed den første kjente europeeren som satte sine bein på amerikansk jord siden vikingene.
Cabot kan ha slått Columbus til det amerikanske fastlandet med så mye som et år – avhengig av hvor han gikk i land. Kapp Bonavista på Newfoundland er den mest populære teorien, men andre har foreslått Nova Scotia, Labrador eller delstaten Maine i dagens USA. Det var ikke før på sin tredje tur over Atlanteren i 1498 at Columbus plantet et spansk flagg i søramerikansk jord, et sted i Pariagolfen i Venezuela. Han reiste aldri til Nord-amerika.
Cabot er ikke bare ignorert av ettertiden, han var altfor lite anerkjent i sin egen samtid også. I
«CABOT ANKOM FASTLANDET AV DET AMERIKANSKE KONTINENTET ETT ÅR FØR COLUMBUS.»
1497 fikk han en utmerkelse fra Henrik VII som «han som fant den nye øy» og en pengepremie på skarve 100 kroner. Selv om han også fikk en pensjon på 200 kroner per år, ville han kanskje blitt behandlet bedre hvis han hadde kommet hjem med gull, slik som Columbus, og ikke rike fiskefelter.
COLUMBUS I VESTERLED
Lenge før han satte seil mot vest hadde Columbus bestemt seg for hva han skulle gjøre. Han var påvirket av teoriene til den florentinske astronomen Toscanelli, som så tidlig som i 1470 hadde foreslått at den beste ruten mot øst var å seile vest, og snike seg inn gjennom bakdøren. Han utarbeidet en plan som han presenterte for portugals kong Johan II to ganger. I 1485 bestemte Johans kongelige eksperter at den såkalte oppdageren hadde vært for beskjeden når det gjaldt avstandene, og de hadde faktisk rett. Columbus hadde undervurdert størrelsen på havområdet, og gjorde flere andre kritiske geografiske feil. Blant annet var avstanden mellom lengdegradene feilberegnet. Andre gangen han foreslo en ekspedisjon vestover, i 1488, var tidspunktet helt galt. Bartolomeu Dias hadde akkurat rundet Kapp det gode håp og det var like før portugiserne kunne etablere en direkte, østgående handelsrute. I frustrasjon tok Columbus med seg planene sine til Frankrike, England, og til slutt Spania, der kong Ferdinand og dronning Isabella avviste ham flere ganger. I 1492 gikk de til slutt med på planen. De kongelige pengekistene begynte å tømmes, siden de nettopp hadde ledet et vellykket forsøk på beseire Granada, som var den siste muslimske befestningen på Iberiahalvøya. Dermed bestemte de seg for å gi den pågående italieneren en sjanse. Den 3. august 1492 ledet Columbus en flåte på tre skip, Santa Maria, Pinta ogniña, ut på Atlanterhavet. Ti uker senere, 12. oktober, hadde de fast grunn i sikte. Etter å ha gått i land på det som i dag er Bahamas, oppdaget Columbus Cuba (som han trodde var Kina) og Hispaniola (som han trodde var Japan). Flaggskipet Santa María forilste ved dagens Haiti, mens mannskapet tilsynelatende var fulle eller sov. Columbus beordret at treverket fra skipet skulle brukes til å bygge en festning som fikk navnet La Navidad, som betyr jul, siden dette foregikk rundt 25. desember. Der forlot han 39 menn som skulle sette opp en koloni.
Columbus var en dyktig sjømann med gode kunnskaper om volta do mar («havets dreining», som var det portugisiske uttrykket for passatvinder), og i mars 1493 var han tilbake i Spania. Ferdinand og Isabella var svært fornøyde med gavene av gull, krydder og til og med «indiske» fanger, og han fikk tittelen Admiral over havet. En flåte på 17 skip ble klargjort for en ny reise, og han seilte vestover på nytt i september 1493.
Selv om han oppdaget at alle mennene han hadde etterlatt i La Navidad var drept av innfødte, satte han i land en stor gruppe nybyggere – mellom 1200 og 1500 – på andre siden av øya som i dag heter Den dominikanske republikk. Han satte sine to brødre til å lede kolonien, som fikk navnet La Isabela. På denne turen utforsket han De små antillene, Puerto Rico, Jamaica og Cuba, men hjemkomsten var noe mindre entusiastisk, siden ekspedisjonen ikke klarte å dekke inn kostnadene.
Med Vasco da Gamas forsøk på å seile fra Portugal rundt Afrika og til India som bakteppe, bestilte Ferdinand og Isabella en ny transatlantisk reise i 1498. Denne gangen hadde Columbus i oppgave å finne et strede gjennom landmassen han hadde oppdaget, til havet på andre siden der de gikk ut fra at India lå og ventet.
10 Omtrent så mange kilometer svømte den unge Columbus til land etter et skipsforlis nær Portugal i 1476.
Etter et besøk på Trinidad gikk han til slutt i land på det søramerikanske fastlandet (i dagens Venezuela) i august 1498, og fikk se munningen på Orinoco-elven. Den kraftige strømmen tydet på at han sto på et kontinent og ikke en øy, og den gudfryktige oppdageren trodde det kunne være Edens hage. Tanken på paradis ble imidlertid raskt forkastet da han tok turen innom La Isabela og fant nybyggerne i åpent opprør. De var rasende fordi de var villedet av lovnader om rikdom i Den nye verden og forbitret over Columbus-brødrenes tyranniske styre. Han gjenopprettet fred og ro på en brutal måte, men Ferdinand og Isabella hadde allerede sendt den spanske overdommeren for å etterforske. I 1500 ble Columbus fraktet hjem til Spania i lenker.
POLITISK STORM
I mellomtiden hadde Cabot i mai 1498 forlatt Bristol for en ny atlanterhavsekspedisjon. Denne gangen hadde han fem skip (ett som kan ha blitt forlatt i Irland etter en storm) og skal ha hatt følge med flere munker. Så seiler Cabot inn i en kraftig tåkebanke. Det finnes svært lite informasjon om hva som skjedde etterpå, men i årevis antok de fleste historikere at han forsvant på havet.
Den fremste eksperten på Cabots liv, den nå avdøde dr. Alwyn Ruddock, mente imidlertid at han overhodet ikke forsvant. Cabot utforsket faktisk hele kysten av Nord-amerika, og gjorde krav på landet for den britiske kongen. Historikeren fant bevis for at Cabot reiste så langt sør som Sør-amerika, der han møtte på en av Columbus’ kapteiner, muligens Alonso de Ojeda, og rotet seg inn i en politisk storm. Ifølge Tordesillastraktaten var disse landområdene i vest spanske. De kunne dermed utforske og nyttiggjøre seg disse. Henrik VII var midt i bryllupsforberedelser for sin sønn Arthur og Katarina av Aragon, datteren til Ferdinand og Isabella. Giftemålet skulle befeste en allianse mot Frankrike. Alt ble med ett pinlig og usikkert, og Cabots omflakking truet med å ødelegge Henrik VIIS planer. Derfor ble nyheten om Cabots oppdagelser dysset ned.
Ruddock mente at Cabot returnerte til Bristol i all stillhet i 1500 og døde like etter. Dessverre
«CABOT FORSVANT SÅVISST IKKE, HAN UTFORSKET HELE ØSTKYSTEN AV NORD-AMERIKA.» 20O Pensjonen i kroner som Henrik VII tildelte John Cabot for hans oppdagelse av Nord-amerika.
publiserte hun aldri alle funnene sine, og beordret at alle notater skulle ødelegges etter hennes død i 2005. The Cabot Project ved Bristol University prøver nå å sette samme puslespillet på nytt, og dermed finne ut hvor store John Cabots reiser og bragder faktisk var.
Så hvordan endte historien for Columbus? Selv om han ble slept hjem i vanære fra sin tredje reise, ble han sendt ut på en fjerde ekspedisjon av Ferdinand og Isabella, som hadde utviklet en kongelig apetitt for rikdommene han hadde hintet om på det nye kontinentet. I mai 1502 la han ut på en ny ferd for å finne en passasje til India og hente hjem gull.
SKIBBRUDDEN
Den siste turen ble en katastrofe. Columbus ble sittende fast på det som i dag er Jamaica, da skipet ikke lenger var sjødyktig. Sammen med mannskapet levde han som skibbrudden i et år, før han til slutt ble reddet av to av kapteinene, som padlet 725 kilometer til Hispaniola for å varsle.
Christopher Columbus returnerte til slutt til Spania i november 1504. Dronning Isabella døde noen få uker senere, og han fikk aldri ny audiens hos kong Ferdinand.
Oppdageren døde 20. mai 1506, som en velstående, men bitter mann – en mann som etterlot seg et utrolig ettermæle. d