LANDSKAPET

Veien til toppen av Everest via North Col ble etablert av Mallory, Bullock og Wheeler i 1921, og er fortsatt hovedruta fra Tibetsiden (selv om ruta via den sørøstlige ryggen fra Nepal er mye mer populær). Det vanskeligste punktet på nordryggen er det beryktede trinn to, et fjellparti som er rundt 50 meter høyt og der de siste fem meterne er bortimot loddrette. På havnivå kan de mest erfarne klatrerne klare å komme seg opp, men på 8 610 meter blir den et enormt hinder. Om Mallory klarte en slik bragd i 1924 er fortsatt svært omdiskutert.

1 MARS 1924 Darjeeling, India

Members of the 1924 British Mount Everest expedition assemble, engage around 150 porters, and begin the long walk in, through Sikkim towards Tibet. Travelling in two groups, they retrace the footsteps of earlier expeditions, traipsing through snowy passes east of Kanchenjunga, then tracing the River Arun valley to Rongbuk valley, which leads to the North Face of Everest.

2 APRIL Tibet

Etter å ha passert gjennom Yatung og Phari Dzong deler gruppen seg, og hoveddelen fortsetter langs den etablerte ruten til Khampa Dzong, mens ekspedisjonens leder general Charles Bruce og et mindre team prøver å finne en alternativ, lettere rute. De samles igjen og fortsetter gjennom Shelkar Dzong, og kommer endelig til Rongbukklosteret i nærheten av den planlagte basecampen 28. april.

3 TIDLIG I MAI Etablering av basecamper

Etter en forsinkelse på grunn av snøvær blir camp I (basecamp), camp II og camp III (fremskutt basecamp) reist på 5 400, 6 000, og 6 400 meter. 15. mai gjennomfører en lama ved Rongbuk-klosteret en puja-seremoni, der han ber fjellets guddom om velsignelse og trygg ferd for tindebestigerne.

4 SENT I MAI Camp IV

20. mai starter teamet å feste tau på tilkomstruten til North Col. Camp IV blir etablert på 7000 meter 21. mai. Under en hard snøstorm blir John de Vars Hazard og 12 bærere sittende fast i camp IV. Hazard tar med seg åtte bærere ned, mens resten blir reddet av Norton, Mallory og Somervell. Hele ekspedisjonen gjør retrett tilbake til basecamp for å forberede seg på et forsøk på å nå toppen.

5 1.–2. JUNI Første forsøk på toppen (uten oksygen)

Med ni bærere starter Mallory og Geoffrey Bruce klatreturen opp North Col. De blir pepret av kraftige vinder som sveiper på tvers av nordveggen, og fire bærere dumper utstyret og snur. De andre etablerer camp V på 7 700 meter, men neste dag er det tre bærere til som nekter å fortsette, og forsøket blir avbrutt.

6 2.–4. JUNI Andre forsøk på toppen (uten oksygen)

Norton og Somervell klatrer forbi Mallorys og Bruces team som er på vei ned, og overnatter i camp V. Neste dag, med utstyr fra bærerne, etablerer de camp VI på 8 170 meter. Klokken 06.40 starter de turen mot toppen. Somervell blir syk etter å ha krysset nordveggen, men Norton fortsetter alene, og klatrer opp kløften som nå har fått hans navn. Han setter dermed høyderekord på 8570 meter før han snur bare 280 meter under toppen.

7 5.–8. JUNI Tredje forsøk på toppen (med oksygen)

Mallory hadde tatt seg raskt tilbake til camp III for å hente oksygen, og hadde i all hast bestemt at han ville gjøre et nytt forsøk sammen med Irvine. 5. juni var han tilbake i camp IV sammen med sin unge partner og fem bærere. De når camp V neste dag og camp VI 7. juni. Derfra sendes de gjenværende bærerne ned med en beskjed til Odell, som venter i camp V. Klokken 12. 50 8. juni observerer Odell Mallory og Irvine idet de klatrer det som han antar er trinn to. De to mennene blir aldri sett i live igjen.