Bli kjent med ra­se­ne

Den komplette Hundeboka - - Innhold -

Al­le hun­der til­hø­rer sam­me art, så de kan al­le pa­re seg og få av­kom. Or­det «hunde­rase» er ikke noe vi­ten­ska­pe­lig be­grep, men de­fi­ne­res av opp­dret­te­re og ken­nel­klub­ber. Selv bru­ken av or­det «ren» i «ren­ra­set» sprin­ger ut av en tid­lig mis­for­stå­el­se av gen­etik­ken og et øns­ke om å ska­pe «ren­het» gjen­nom se­lek­tiv avl. Det fin­nes in­gen kva­li­ta­tiv for­skjell mel­lom «rase­hun­der» og «blandingshunder». Al­le til­hø­rer sam­me art, og al­le er like flot­te hun­der! Po­en­get er at gjen­nom åre­ne er hun­der blitt av­let se­lek­tivt (og også kryss­av­let) for å frem­me vis­se trekk, og si­den har det kom­met hun­der som er krys­nin­ger av dis­se igjen.

Man me­ner at hun­der be­gyn­te å leve sam­men med men­nes­ker for om­trent 100 000 år si­den. For rundt 12 000 år si­den be­gyn­te men­nes­ke­ne å job­be med hun­de­ne på uli­ke må­ter, og da opp­sto en tendens til at hun­der med spe­si­el­le egen­ska­per pa­ret seg. Noen ra­ser er gam­le og ut­vik­let spe­si­elt med tan­ke på jakt, vakt­hold el­ler kamp sam­men med sol­da­ter. De fles­te ra­se­ne vi kjen­ner i dag, er imid­ler­tid re­la­tivt nye ( kan­skje rundt 150 år gam­le) og ble opp­rin­ne­lig av­let fram på grunn av egen­ska­per men­nes­ke­ne fant nyt­ti­ge, som å mar­ke­re og hen­te byt­ter. Li­ke­vel er det først og fremst es­te­tis­ke kri­te­ri­er som er av­gjø­ren­de i mo­der­ne hunde­opp­drett.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.