Sveve omkring ...

Lær om fysikken bak vektløshet og hvordan den påvirker kroppen vår i verdensrommet.

Null-g, det vi kaller vektløshet, er noe man opplever i romstasjoner og på satellitter, men for korte tidsrom også i vakuumsjakter og fly som følger en spesiell bane (se boksen nedenfor).

Betegnelsen «null-gravitasjon» er egentlig litt feil og burde skiftes ut med «mikrogravitasjon», en kraft som finnes overalt i Universet, men i ulike grader. Det er mikrogravitasjon som holder Månen i sin bane omkring Jorda, og den er også årsaken til at alle planetene går i sine baner omkring Sola. Merkelig nok er gravitasjonen om bord i Den internasjonale romstasjonen ISS bare om lag 10 prosent lavere enn nede på Jorda.

Det ser nok ut som om astronauter og alt annet der ute er blitt så lette at de bare svever, men faktisk er massen deres akkurat den samme som nede på bakken. I virkeligheten er de alle i en fritt fall hele tiden. Gravitasjonen er den eneste kraften som virker på dem. Akkurat som Den internasjonale romstasjonen og alle satellittene i lav omløpsbane, faller de med like stor fart mot Jorda. De blir trukket mot Jorda av gravitasjonen (tyngdekraften). Hver astronaut og alle andre ting følger sin egen spesielle bane, akkurat som Månen gjør. Derfor virker den samme fysikken på dem enten de er inni romstasjonen eller ute på «romvandring».

En måte du kan forestille deg vektløshet på, er å tenke deg at du er inni en heis. Når heisen går nedover, kjenner du deg en smule lettere, siden heisen følger tyngdekraften. Når den går oppover, kjenner du deg en smule tyngre, kanskje du føler du blir trykket nedover. Dette kalles «tilsynelatende vekt», fordi heisen da går mot tyngdekraften. Skulle heiskabelen ryke, ville tyngdekraften være den eneste kraften som virket. Både du og heisen ville derfor falle med samme økende fart – 9,8 m/s2. Når både du og heisen faller, «svever du med null-g» i heisen.

Når astronauter trener før en romferd, må de øve på vektløshet. NASA har den beste teknologien for slik trening. De kan pumpe ut luften for å senke lufttrykket inni en bygning slik at saker og ting kan falle fritt i litt over fem sekunder.

Menneskekroppen trenger rundt 40 døgn på å venne seg til mikrogravitasjon. Derfor kan du bli kvalm når du blir utsatt for vektløshet, f.eks. når du kjører berg- og dalbane.

I vektløs tilstand skjer det mange endringer i kroppen. Man mister kraften i musklene, man får dårligere balanse og – mest alvorlig – man mister kalsium i skjelettet. Derfor vet vi ikke hvor lenge mennesker kan oppholde seg utenfor Jordas atmosfære. Forskerne er opptatt av dette og sjekker astronauter som kommer tilbake fra rommet, svært nøye for å finne ut om de har fått slike skader.

ESA-astronaut Andre Kuipers studerer en vannddråpe som flyter vektløst omkring i ISS. I

rom med tilnærmet null gravitasjon, er overflatespenning

den sterkeste kraften.