Vi utforsker Nilen

Nilen renner fra det nordlige Øst-Afrika til Middelhavet. Under snøsmeltingen i det etiopiske høylandet flommer elva og legger igjen næringsrikt slam som i dag ender i den kunstige Nassersjøen.

Idenne artikkelen regnes Nilen å starte der Victorianilen renner ut av Victoriasjøen (se neste side). Ved Khartoum i Sudan forener elva, som nå heter Hvitnilen, seg med Blånilen og lenger nede også med Atbara, begge fra Etiopia. Lengden på hovedelva «Nilen» er da 5760 km. Regner vi med bielva Kagera, som ender i Victoriasjøen i Uganda, er Nilen 6671 km lang. I Joanna Lumleys fjernsynsprogram «Draumen om Nilen» (Jewel in the Nile) følger vi elva Rukarara opp i fjellskogen, om lag 2400 m o.h. i Rwanda, der vannet pipler ut av en jordbakke, 6719 km fra Middelhavet. Hvor lang en elv er, avhenger altså av om vi regner med bare hovedelva, eller om vi tar med hele vassdraget.

Hva med for eksempel Glomma?

Fra Aursunden til Fredrikstad er Glomma 598-600 km lang, avhengig av hvilke løp vi følger. Til Aursunden renner Storelva (Øvre Glåma) fra sjøen Riasten, som bl.a. får vann fra Busjøelva. Følger vi denne oppover til 956 moh., finner vi Mustjønna.

Ut av dette renner en bekk vi fint kan skreve over, og denne «Glomma» har 623 km å tilbakelegge før den når Fredrikstad. Vi skjønner hvorfor lengden på elver oppgis forskjellig i ulike oppslagsverk. Selv kan vi jo bidra litt med målebånd og GPS – lykke til med å strekke litt på elvene!

Tilbake til Nilen

For Egypt er Nilen selve «livsåren». Fra gammel tid har flommen under snøsmeltingen i det etiopiske høylandet avsatt næringsrikt slam, som ble til dyrkbart land. Fra Blånilen kommer hele 70 prosent av vannføringen. Atbara bidrar med 20 og Hvitnilen med bare 10 prosent. I vår tid ender det meste av slammet i den kunstige Nassersjøen, men grunnvannsåren under Nilen til Middelhavet fører også mye vann som kan pumpes opp og brukes til irrigering. I tillegg betyr Nilen mye for industrien og elvetransporten. Egypt kan fremdeles kalles «Nilens gave».

Like etter utløpet av Tanasjøen i Det etiopiske høylandet danner Blånilen de 42 m høye T’is Issat-fallene, Afrikas nest største (etter Victoriafallene i Zambezi). Bildet er tatt ved lav vannføring. Fallene planlegges utbygd for elproduksjon.

Nassersjøen er blitt et eldorado for dyrelivet, ikke minst for trekkfugler.