Bli med krokodillen på jakt

Krokodillen beskrives ofte som et levende fossil, men til tross for at kroppen dens har vært relativt uforandret de siste 200 millioner årene, er den faktisk blant de mest sofistikerte reptilene på Jorda.

Som alle nålevende reptiler (krypdyr) er den kaldblodig, men likevel langt fra treg og sløv. En krokodilles hjerte har fire kamre og muskler som likner på menneskets mellomgulv. Dette gjør at den kan pumpe oksygen raskt og effektivt rundt i kroppen og plutselig akselerere med voldsomme, kraftige bevegelser. Krokodillen er en bakholdangriper; Den ligger helst rolig i skjul med kun øynene og nesa over vannet. Plutselig kaster den seg i strupen på intetanende byttedyr som vil slukke tørsten. Hvis det første forsøket mislykkes, kan den jage byttet i 17 kilometer i timen på land. Den imponerende farten til krokodillen har lenge vært avskrevet som en myte. Det er bare fordi så få mennesker har overlevd et slikt angrep og kan fortelle hva de har opplevd.

Når krokodillen har fått tak i byttet sitt, drar den det ned til vannet og holder det under overflaten. Krokodillen er riktignok avhengig av oksygen, men kan holde pusten i hele 30 minutter. Det er dessuten sikrere å drukne byttet enn å drepe det på land. I vannet har ikke byttet noe sted å flykte hvis kjevene skulle slippe taket. Krokodillens tenner er kun lagd for å fange bytter og knuse bein. Den har ingen skarpe hogg- eller rovtenner som kan skjære av

Den overlevde dinosaurene, men hører ikke hjemme på gamlehjem av den grunn.

kjøtt. I stedet bruker den fortennene sine til å bite seg fast i en kjøttbit. Så ruller den seg voldsomt rundt og river av en bit i passende størrelse. Krokodillen har ikke lepper, så den kan ikke lukke munnen når den spiser. Derfor kan den ikke svelge maten under vann. Da ville den svelget så mye vann at den hadde druknet. Krokodillen må derfor ta hver enkelt matbit opp på land og spise den der.

Når det er lite mat å få, sørger krokodillens kaldblodighet for at den kan gå hele to år uten å spise. Det var nok dette, kombinert med at den tåler råttent kjøtt, som gjorde at de overlevde perioden som utryddet dinosaurene.

TennerKrokodiller har 64 til 70 tenner som erstattes gjennom hele dyrets liv.TungaKrokodillen kan ikke strekke tunga ut av munnen. Den sitter fast i underkjeven hele veien.ØyneMed øynene på toppen av hodet kan den se bytter uten å synes selv. En hinne beskytter øynene under vann.En snikende krokodille speider etter bytter fra vannet.

Selv om tennene er livsfarlige, er det drukningen som dreper.

HalemuskelSaltvannskrokodillen kan svømme i 28 km/t over korte avstander. En olympisk svømmer kommer opp i ca. 8,6 km/t.SkjellKrokodillen svetter ikke, men skallet har blodårer i seg, slik at den kan kvitte seg med varme.ØrerKrokodillen har meget god hørsel, og ørene beskyttes av hud som kan heves og senkes.KjevemuskelKjevemuskelene er kjempestore. Fordi de er plassert langt ut, har krokodillen dobbelt så mye kraft som en hvithai.SaltkjertlerSpesielle kjertler på toppen av tunga gjør at krokodillen kan kvitte seg med salt som bygger seg opp i blodet når den oppholder seg i saltvann.MagesteinerKrokodillen svelger steiner når de bli eldre for å utlikne vekten av hodet. Dette er for å holde seg stabil i vannet.SvømmehudKrokodillen svømmer med føttene helt inntil kroppen for å få maksimal fart. Den har svømmehud mellom tærne slik at de kan svinge kjapt og akselerere hurtig i grunt vann.