Livet som frosk

Kyss en frosk og den blir neppe en prins, men ellers er det mye fint med frosker, akkurat slik som de er.

Alle frosker og padder er amfibier og medlemmer av ordenen Anura, som betyr «haleløs». Vi finner flest frosker i tropene, men de lever på alle kontinenter, unntatt Sydpollandet.

Huden til en frosk slipper igjennom vann og oksygen, noe som er til stor hjelp for frosken når den er i vannet. Huden puster på en måte, og frosken kan oppholde seg lenge under vann. Hos arter som må overleve lenge i streng kulde, produserer leveren glukoser som virker som frostvæske og beskytter organene i kroppen mot å fryse i stykker og bli til is. Frosker lever mest av kjøtt, hovedsaklig av insekter og insektlarver. De jakter ved hjelp av synet, men er ganske langsynte. De ser bedre på avstand enn på nært hold. Noe som likevel hjelper dem å se sitt bytte, er at de er svært váre for bevegelser. Noen frosker kan til og med snappe i seg flygende insekter ved å slynge ut den lange, klebrige tungen sin. Øynene sitter slik at frosken kan sitte omtrent helt neddykket i vann mens den følger med på om det finnes noe spiselig i nærheten.

Frosker stoler mer på lyd enn på syn for å finne en make. Hannen bruker den store munnen, gjerne med oppblåste strupeposer, til å forsterke kvekkingen sin så den høres langt av sted. Froskene har ikke noe familieliv å skryte av, men de viser likevel gode evner som foreldre. For eksempel finnes det frosker som lever i områder med lite vann og faktisk lar avkommet vokse opp i små «svømmebassenger» i huden. Andre oppbevarer ungene sine i munnen så lenge de er rumpetroll – deretter får de endelig slippe ut.