Skorpioner

Disse skumle skapningene er ikke bare en yndet maskot

for internasjonale superskurker, de er også slue jegere.

Skorpioner er en del av den store gruppen edderkoppdyr. Men i motsetning til edderkopper som ligger i skul og venter på byttene sine, går skorpioner på jakt. Skorpioner har mellom to og ti øyne, avhengig av arten, men de ser alle dårlig. Det er ikke så farlig, da de fleste av dem jakter om natten uansett.

De bruker heller beina som sitt viktigste sanseorgan. Beina oppfatter vibrasjoner i bakken og har hår som registrer den minste berøring og forandringer i lufta. Ørkenskorpioner kan legge merke til vibrasjoner i bakken fra et insekt som beveger seg en meter unna. Ved å sammenlikne hvor lang tid det tar vibrasjonen å gå fra ett bein til et annet, kan skorpionen kalkulere nøyaktig hvor insektet befinner seg. Når det er nær nok, gjør skorpionen et lynraskt byks og fanger byttet i de skarpe klørne. Disse «klørne» er egentlig ikke klør, men ombygde følehorn. Når skorpionen har fanget byttet og holder det fast i klørne, bøyer den fram halen over ryggen og injiserer det med en kraftig gift. Byttet dør etter få sekunder.

Skorpionen klarer ikke å fordøye fast føde, så den spiser stegvis. Først river den byttet i små biter med den klo-liknende munnen. De mindre bitene plasseres i små hulrom under munnen hvor de dynkes i fordøyelsesvæsker. Disse væskene kommer helt fra magen og sprayes over maten som ketchup. Etter at enzymene har gjort maten flytende, kan skorpionen slurpe den i seg og sende den ned til magen. Skorpionen kan spise flere ganger sin egen kroppsvekt i ett enkelt måltid og lagrer næringen i lang tid. Den har ekstremt treg forbrenning og mange arter blir over ti år gamle. I trange tider kan den klare seg med kun ett eller to måltider i året.

© Guy Haimovitch Skorpionenes tilholdsstederSkorpioner er spredt over nesten hele verden, på hvert eneste kontinent bortsett fra Antarktis. Det mørke området på kartet viser hvor det finnes flest typer. Du finner dem så langt nord som London og så langt sør som New Zealand. Skorpionen bøyer halen over ryggen og injiserer dødeliggift i byttet.MinihjerneDen er ikke kompleks nok til at man kan kalle det en hjerne, men nervesamlingen kontrollerer alt skorpionen gjør.KlomuskelKlumpen i kloa inneholder en rekke muskelfibre som gjør at den kan klemme og kutte med stor kraft.KloKloas ytre halvdel har ingen ledd og kalles tarsus. Den innerste, bevegelige delen kalles manus. Tilsammen utgjør de den kraftige kloa.