Kampen mot utryddelse

Da den siste istiden gikk mot slutten, prøvde mange arter desperat å overleve klimaforandringene ved å vandre tusenvis av mil.

Megatherium

Dette elefantstore bakkedovendyret hørte til i Sør-Amerika. Her fikk den utvikle seg i isolasjon, for i paleogen-tiden var kontinentet fortsatt en øy. Akkurat som smilodon migrerte den etter hvert nordover til Mellom- og Nord-Amerika under Den store amerikanske utvekslingen. Mot slutten av pleistocenetiden ble trolig migrasjonen stoppet av menneskelig jakt som stadig ble mer utbredt. Mennesker jaktet på megatheriumer på grunn av kjøttet og den varme pelsen. Den enorme størrelsen (seks meter høy når den sto på bakbeina), det allsidige kostholdet og enorme klør gjorde at arten overlevde lenger enn de andre megafaunene.

Smilodon

Forskningen tyder på at alle varianter av sabeltannkattene migrerte over store landområder mot slutten av den siste istiden. Smilodon fatalis, som opprinnelig stammer fra Nord-Amerika, invaderte det vestlige SørAmerika under Den store amerikanske utvekslingen, en massemigrasjon av et flertall arter som forflyttet seg på tvers av de amerikanske kontinentene. Men da ismassene trakk seg tilbake, vendte nok mange av dem nordover igjen for å unngå de varme, tørre somrene.

Mammut

Nesten alle mammutene migrerte av naturlige årsaker. De første artene holdt til i Afrika. Så kom de europeiske artene, og etter hvert de nord-amerikanske og sibirske. Da den siste istiden gikk mot slutten, begynte en massemigrasjon. Det ble mindre is, og de enorme dyrene ble drevet langt inn i Sibir. En studie fra 2008 viser at klimaforandringer krympet mammutens leveområde fra 7,7 millioner kvadratkilometer til bare 800 000 kvadratkilometer.