Det beste fra Vitenskap Junior vol. 2
28. Solas brennstoff vil ikke vare evig
Solas brennstoff består bl. a. av hydrogen og omdanner 620 millioner tonn hydrogen til helium hvert sekund. Denne omsetningen produserer solenergi, som vi oppfatter som lys og varme. Den dynker oss også med nøytroner, små partikler som kan trenge gjennom materie. Det strømmer faktisk milliarder av nøytroner gjennom kroppen din akkurat nå. Sola er omtrent 4,5 milliarder år gammel, og etter å ha sammenliknet den med andre like stjerner i galaksen vår, antar astrofysikere at den har brukt opp halvparten av sitt hydrogenlager. Det gir oss 5 milliarder år igjen med brennstoff fra Sola.
Rød superkjempe Stjerner, som er mye større enn Sola vår, blir til røde superkjemper med stort volum, ikke nødvendigvis stor masse. Betelgeuse og Antares er de mest kjente. De brenner karbon og danner oksygen, neon, silisium, svovel og jern.
Tilbake til begynnelsen Materie som er til overs,
inkludert tyngre grunnstoffer, blir resirkulert
for å skape nye stjerner.
Supernova Til slutt eksploderer stjernen i en supernova som lyser mer enn en hel galakse. Tunge
grunnstoffer blir spredd utover, og det som blir igjen er enten en nøytronstjerne
eller et sort hull.
Hvit dverg Når alt drivstoff er brent opp, er det bare kjernen igjen. Det er hydrogen, helium og
noen tyngre atomkjerner som karbon. I milliarder av år vil stjernen gradvis avkjøles og blir tettere
og tettere. Karbonatomene binder seg sammen og danner krystaller – de
blir diamanter.
Planetarisk tåke Etter hvert blir det mindre drivstoff. Da feller stjernen sitt ytterste lag og danner
en stjernetåke.
Rød kjempe Når det ikke er mer hydrogen
igjen å brenne, begynner stjernen å slå sammen helium i stedet. Dette fører til at den
blir varmere og utvider seg.