Hvordan kan en kaktus overleve uten vann?

Kaktusen er en hardfør, blomstrende plante i Caryophyllales-ordenen som har utviklet seg til å overleve i noen av de tørreste og goldeste områdene på Jorda. Denne mesteren i tilpasningsdyktighet har overlevd på grunn av både form og funksjon.

For det første har kaktusen utviklet den beste formen for å beholde og ta vare på det vannet den har fått tak i. Det er kule- og sylinderformen. Dette er former som gir størst mulig volum, for å ha mye plass å lagre i, samtidig som det gir minst mulig overflateareal slik at kaktusen ikke fordamper væsken sin i solvarmen. Den spesielle fasongen sørger dessuten også for at de nederste delene av kaktusen får skygge.

Kaktusen kan lagre enorme mengder med vann i lange perioder. Arten Carnegiea gigantea kan for eksempel suge til seg 3 000 liter på bare ti dager. Dette passer godt til det typiske værmønsteret i de golde, tørre områdene på Jorda hvor det kan gå flere måneder uten regn. I regntiden kommer det til gjengjeld store mengder vann.

For det andre har kaktusen utviklet unike mekanismer for å tilpasse seg tradisjonelle plantefunksjoner, slik at de kan vokse og trives der de bor. Fremst blant disse endringene er kaktuspiggene som vokser ut fra midten av plantekroppen, på områder som kalles areoler (puteliknende noder). Disse er som en slags erstatning for blader, som raskt ville dø hvis de ble utsatt den brennende solvarmen en hel dag. Piggene har en membran-struktur og kan ta opp i seg fuktighet direkte fra lufta, noe som er spesielt viktig under tåke og morgendis. De kan også ta opp i seg fuktighet fra regnvann idet de fanger opp og absorberer små vanndråper gjennom hele kroppens piggete overflate. I tillegg, på grunn av mangelen på blader, har kaktusen utviklet seg slik at den kan gjennomføre fotosyntesen direkte i den store, treaktige stengelen sin. Der produserer den energi og bearbeider lagret vann, godt skjermet fra det intense sollyset.

Endelig kan det nevnes at kaktusen har spesialutviklet sine røtter slik at den holder seg stødig i sprø og uttørket jord. Kaktusrøtter er veldig grunne sammenliknet med andre sukkulenter og vokser godt spredt utover i en vid radius, rett under jordskorpa. Dette, sammen med en intens saltkonsentrasjon, sørger for at kaktusen utnytter det grunnvannet den har tilgang på og suger vannet raskt opp. Dermed kan de suge det opp før det fordamper eller renner dypere ned i jorda. For å stå støtt, har også mange kaktuser utviklet en hovedrot videre nedover i jorda som fungerer som et anker ved kraftig vind og angrep fra dyr.

Vi tar en nærmere titt på hvilke materialer og mekanismer kaktusen bruker for å overleve der

alt annet visner og dør.

PiggerKaktus har ikke blader som vanlige planter, men spisse pigger. Disse vokser ut av spesialiserte areoler på plantekroppen og hjelper med å samle inn regnvann og fuktighet fra lufta. De skremmer også bort planteetere.RøtterKaktusrøtter er svært grunne og har en vid radius for å samle opp mest mulig vann. Saltkonsentrasjonen i kaktusrot-cellene er relativt høy, noe som hjelper til så røttene suger til seg mest mulig. Større kaktuser har også en dypere rot som hjelper den å stå stødig.Vev Mesteparten av plantekroppen består av vev som lettere tar vare på vannet, ofte i en gunstig form for lagring (kule eller sylinderform). I midten av vevet finner vi stengelen som er det viktigsteorganet for produksjon og lagring av mat.Hudlag Hudlaget til en kaktus er spesielt tilpasset for å tåle tørke, varme og konstant sol. Det er lagd av et tøft og tykt fiberrikt dekke med et tynt lag av voks. Dette, sammen med kaktusens gunstige fasong, hjelper til med å ta vare påvannet.

Blomster Alle kaktuser har en tubeformet blomst somvokser over en ett-kammer eggstokk. Det pleier å bare være én stor ogfargerik blomst, og den bestøves av både vind og dyr. Etter pollinering, løsner heleblomsten fra kroppen.