Jakten på Nilens kilder

I dag kjenner vi godt Nilens kilder og kan blant annet følge dem fra satellitt. Før det fantes slik moderne teknikk, var det mange historikere, geografer og filosofer som undret over hvor Nilen kom fra.

Det første seriøse forsøket på å finne Nilens kilder, ble gjort av den greske filosofen Herodot (ca. 484 – 425 f.Kr.). I sitt verk Historie gjengir han teorier som han har hørt av ulike egyptere. Dessverre stemte beretningene bare opp til ett bestemt punkt: våre dagers Khartoum. Siden Herodot ikke kjente bakgrunnen for rapportene, antok han at Nilen kom fra Libya.

Forvirringen og spekulasjonene fortsatte med romerne. Naturfilosofen Plinius den eldre (23 – 79 e.Kr.) siterte Herodot og antok at Nilen kom fra fjellene i Nedre

Mauritania – vår tids Marokko. Først på 1800-tallet greide en rekke ekspedisjoner, ledet av europeere, langsomt å lette på sløret. I 1875 påviste den walisisk-amerikanske journalisten Henry Morton Stanley (1841-1904) at Hvitnilen kom fra Victoriasjøen i Uganda. Allerede i 1860 hadde imidlertid briten John Hanning Speke (1827 – 1864) funnet Victoriasjøen og kalt den opp etter dronning Victoria. I 1862 fant han Nilens utløp av sjøen men fulgte den ikke så langt at hans oppdagelse ble helt anerkjent.

Kairo, hovedstaden i Egypt, ligger på beggesider av Nilen.