Vandrefalk

I fritt fall er vandrefalken

utrolig rask.

Geparden er kanskje rask, men ikke i forhold til denne flyveren. Vandrefalken slår gepardens toppfart med mer enn 200 km/t. Den har en toppfart på utrolige 321 km/t når den stuper, noe som gjør den til det klart raskeste dyret i verden.

Vandrefalkens ekstreme fart skyldes flere ulike faktorer. For det første er den ekspert på å utnytte tyngdekraften. Den stuper ned mot byttet sitt fra store høyder. Det spiller ingen rolle om byttet er på bakken eller i lufta. For det andre er falkens fysikk finslipt på alle måter for skyhøy fart. Akkurat som geparden har den utviklet seg over millioner av år til å bli den perfekte høyhastighetsjeger. Vandrefalkens brystbeinkam, som ligger på brystbeinet, er for eksempel mye større enn hos andre fugler. Dette gjør at den har kraftigere brystmuskulatur og flere festepunkter for vingene. Dermed kan den utnytte hvert vingeslag maksimalt for å akselerere hurtigere. Videre har vandrefalkens vinger utviklet seg til å bli svært spisse, med tynne, store og uslissede fjær, som bidrar til strømlinjeformen og minker luftmotstanden betraktelig.

I motsetning til geparden sliter ikke vandrefalken med omfattende helseproblemer som følge av sin høye fart. Den har, i likhet med geparden, svært store lunger og et stort hjerte,

men sliter ikke med oksygenmangel selv om den stuper i en utrolig fart. Det er til dels på grunn av hjelpen den får av tyngdekraften til å komme opp i maksfart, men også fordi den kan absorbere oksygen gjennom sine røde muskelfibre, som den har svært mange av. Dette gjør at den alltid har nok oksygen i blodet, slik at den ikke trenger å hvile etter den har drept et bytte. Så slipper den å dele maten med åtseletere.

4. AngrepByttet blir både truffetog fanget i lufta. Vandrefalken treffer byttet med en knyttet fot, som på grunn av den ekstreme farten slår ut eller dreper byttet. Så snur den simpelthen og plukker opp stakkaren med deenorme klørne sine. Byttet fortæres alltid påbakken.