Midlertidig ly

En eremittkreps har ikke eget skall, men buken dens er buet slik at den passer perfekt inn i skallet til andre bløtdyr som for eksempel havsneglen. Når den vokser, må eremittkrepsen stadig skifte til et større skall, men på denne måten sparer den seg selv for de kreftene den måtte brukt for å hardne sitt eget. Noen av de lånte skjellene får et ekstra lag beskyttelse i form av sjøanemoner som fester seg på utsiden. Anemonene lever av avfall fra krepsen, men til gjengjeld har de stikkende tentakler som holder rovfisk unna. En art eremittkreps bruker til og med kolonier av koralliknende mosdyr til å danne et belegg utenpå skjellet sitt, og på denne måten gjøre det større. Denne smarte ordningen gir krepsen fordelen av å ha et levende skjell, uten å måtte bruke tid og krefter på å bygge det.