HAN GA NAZISTENE EN LÆREPENGE
Til tross for at det var Adolf Hitlers personlige fotograf, Heinrich Hoffmann som tok dette bildet, var det stadig en torn i øyet på den tyske føreren. Øverst på seierspallen sto nemlig amerikaneren Jesse Owens, som tok gull i lengdehopp foran tyskeren Carl Ludwig « Luz » Long og japaneren Naoto Tajima.
Året var 1936, og Hitler hadde kommet til makten et par år tidligere. Berlin var vert for De olympiske leker, noe som var en utmerket anledning for at føreren kunne vise hele verden at den ariske rase var overlegen alle andre. Det spente imidlertid Jesse Owens ben for da han vant hele fire gullmedaljer. Owens bedrift bar nemlig karakter av at denne ene mannen hadde motbevist at den ariske rase skulle være overlegen.
Ifølge kilder tett på Adolf Hitler var han langt fra fornøyd med Jesse Owens’ dominans. Han skal ha sagt at etterkommere av jungelmennesker var primitive, men var fysisk sterkere enn siviliserte hvite og derfor burde bli utestengt fra fremtidige leker.
Nettopp derfor var bildet et skår i selvforståelse for det tyske riket. Konkurransen var tross alt ikke uten kamp, for gullet gikk til amerikaneren, ikke til tyskeren, som endte med sølvet. Det var nemlig en jevn lengdehoppfinale, hvor Jesse Owens først på slutten satte skapet på plass. For Owens var det en konkurranse han aldri glemte – men ikke bare på grunn av gullet.
Den sterke, blonde tyskeren med blå øyne, « Luz » L ong s kal n emlig h a h julpet Jesse Owens så han ikke gikk glipp av finalen. Det resulterte i et vennskap mellom de to stridende, som i etterkant utvekslet brev. Senere fortalte Owens at gullet ikke betød noe sammenlignet med vennskapet han fikk med « Luz » Long. Skjebnen ville imidlertid det slik at vennskapet ble kortvarig, for tyskeren døde i kamp under andre verdenskrig. I et brev til Jesse Owens skrev han at Owens en dag måtte oppsøke sønnen hans og fortelle om hvordan vennskap også kan være mellom menn på denne jorden.
Da Jesse Owens kom hjem til USA, hadde han bare godt å si om tyskerne, som bare hadde vært vennlige. Han hadde for eksempel ikke støtt på raseskille. Det sto i sterk kontrast til at det bare var de hvite utøverne som ble invitert til håndtrykk i Det hvite hus. Til tross for at Owens aldri fikk et håndtrykk fra Hitler, fortalte han at det ikke var Hitler som snøt ham for det, men at det faktisk var den amerikanske presidenten, Franklin D. Roosevelt.