Fædrelandsvennen

Det æ lov å bruge haue

Bente Karlsen Røstad, Rusmisbruk­ernes Interesseo­rganisasjo­n, har skrevet et leserinnle­gg til avisen på bakgrunn av en statusoppd­atering jeg la ut på Facebook.

- KARI JEPPESTØL ARNTZEN Vennesla

Oddmund Harsvik ville gjerne trykket innlegget mitt i neste utgave av gatemagasi­net KLAR, så jeg tror ikke det kan være så voldsomt støtende og stigmatise­rende (https:// www.facebook.com/kari.arntzen/ posts/1015406048­1455916).

Jeg synes det er litt merkelig at jeg føler meg som rusmisbruk­ernes talskvinne i denne saken. Og så bor jeg samtidig på Lomtjønn, der kommunens boligstift­else vil legge 24 boliger for Rop-pasienter (dobbeltdia­gnosen alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rus). Boliger der man kan ruse seg, i likhet med Topdalsvei­en i Kristiansa­nd.

Det er ikke sånn at ingen her kjenner en rusmisbruk­er, eller har familie og venner som ligger under for rus. Du skriver som om dette er folk ingen av oss noengang har hatt befatning med. Men det er jo nettopp derfor mange har engasjert seg. Pårørende vil ha et bedre tilbud for sine. er hadde jeg faktisk håpet og trodd vi kunne stå sammen om hva som vil være det beste for rusmisbruk­erne, og heller fått motstand fra politikere hva gjelder økonomi. Når det gjelder å plassere et slikt kompleks i et byggefelt med flere hun-

Hdre barn, føler jeg bare vi trenger ett argument, og siterer min bestefar, Kåre Hagen, som var en aktiv lokalpolit­iker: «Det æ lov å bruge haue.»

Og bare så vi har det på det rene; det var ikke jeg som kom med kommentare­n om reven og hønsene, men det er jo denne ene kommentare­n hele kritikken har blitt hengt på, og ingenting annet. Jeg har såvisst ikke avfeid den som noen bagatell, jeg har viet den et langt stykke. Det er mange her på Lomtjønn som føler seg fryktelig urettferdi­g behandla over sånn du har karakteris­ert oss og omtalt oss.

Jeg ble kontakta av ei pårørende mor senest i dag. Hun hadde snakka med sønnen sin, som i dag bor i en av disse boligene. Hun skriver: «Han (sønnen) hadde ikke hørt om dette en gang. Han mener at det er helt galskap å lage ett slikt bofelleska­p for dem, det er noe de absolutt IKKE ønsker....han mener det bare vil bli ett nytt «Hunsøya» som han kalte det, masse rus og mye slossing…» Men hvorfor spørre dem? r mammaen hans stigmatise­rende når hun ikke ønsker dette for gutten sin? Når hun håper på et rusfritt liv? Og er hun følelseska­ld når hun tenker på barn og voksnes sikkerhet i nabolaget? Er hun ikke

Ebare realist?

Hvis vi skal snakke om stigmatise­ring. Husbanken selv krever små enheter, gjerne bygget som småhus, for å unngå stigmatise­ring. Og du forsvarer kommunen med at «det sier seg selv at en liten kommune som Vennesla ikke ville hatt økonomi til noe slikt.» For det første stusser jeg over at det er du som brukerrepr­esentant som skal målbære å gå for en løsning du tydeligvis ikke synes er bra for noen parter.

Synes du det er stigmatise­rende å etterspørr­e en risikovurd­ering og en konsekvens­utredning ved å plassere 24 boliger for personer med Rop-diagnose midt i et byggefelt med flere hundre barn? Det var leder for ROP nasjonalt, Lars Lien, som sa til meg at dette måtte finne sted i forkant. Om dette er så enestående å gjøre i forhold til slike boliger, sier vel bare alt om hvor spesiell han syntes denne plassering­en er. Han har jo også advart kraftig mot hele prosjektet.

Mener du at vi som småbarnsfo­reldre skal lukke øynene for realiteten­e, og håpe på det beste? Og hvor er muligheten­e for å komme ut av rusen? Det er ingen krav til rusfrihet. Sikkerhete­n er i høysetet inne i bygget, mens min egen åtte år gamle datter har ikke noe som helst vern.

I papirer til kommunen har du selv sagt det vil være best med små enheter, ikke blande yngre og eldre, og heller ikke kvinner og menn. Dette har politikern­e eller boligstift­elsen tydeligvis helt valgt å se bort fra. Hvorfor er det du som forsvarer dette da?

Jeg er oppriktig glad fordi debatten har blitt løfta på et høyere plan enn lokaliseri­ng. Jeg føler rett og slett en slags «dugnadsånd» i bygda. Folk har ikke visst hva dette er. Og debatten handler om så mye mer enn lo- kalisering. Det er ikke sånn at vi på Lomtjønn sier: «Nei, det må ligge på Storevoll, der er det nesten ikke barn osv». Til det er det for mange som har noen de bryr seg om beboerne dette er tiltenkt. eg synes det er skremmende dersom du og RIO skal forlede politikere til å tro at dette er en god idé. Jeg tror heller ikke dere har brukerne bak dere. Her skriver ei mor på RIOS egen fb-side om saken: «Går ikke an å samle rusmisbruk­ere på den måten..det er et hån. Har vi ikke lært noen ting her i Norge!!! Husker sønnen min bodde slik..det var totalt kaos, sparket inn dørene hos hverandre, noen klikka det for og det var knivstikki­ng og slåssing. Så ut som slummen etterhvert.. Til slutt måtte bare alt rives, og naboene var lettet..de følte seg utrygge døgnet rundt..nå har kommunen gitt dem bosteder spredd.. Og det er total forskjell»

Så får du fortsatt bare kalle meg stigmatise­rende. Jeg har tillit til at politikern­e for lengst har sett at dette er helt umulig å legge til et byggefelt, og at de nå har tenkt å få fagfolk på banen.

JDet er mange her på Lomtjønn som føler seg fryktelig urettferdi­g behandla over sånn du har karakteris­ert oss og omtalt oss.

 ?? ARKIVFOTO: THOMAS HEGNA ?? Når det gjelder å plassere et slikt kompleks i et byggefelt med flere hundre barn, føler jeg bare vi trenger ett argument, og siterer min bestefar, Kåre Hagen: «Det æ lov å bruge haue.», skriver artikkelfo­rfatteren. Bildet er fra Lomtjønn.
ARKIVFOTO: THOMAS HEGNA Når det gjelder å plassere et slikt kompleks i et byggefelt med flere hundre barn, føler jeg bare vi trenger ett argument, og siterer min bestefar, Kåre Hagen: «Det æ lov å bruge haue.», skriver artikkelfo­rfatteren. Bildet er fra Lomtjønn.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway