Skal fullføre Triquart med beinproteser
Som niåring ble Almaz Mengesha overkjørt av en lastebil. I sommer skal hun delta i både triatlon og akvatlon under Triquart.
Danske Almaz Mengesha er opprinnelig fra Etiopia, men har bodd i Danmark nesten hele livet sitt. Som niåring ble hun utsatt for en svært alvorlig bilulykke.
– Jeg tok et par skritt, og så hørte jeg lastbilen, merket den, luktet den. Den sendte ut en varme som traff kinnene mine, og eksosen stakk i nesa mi. Så følte jeg en enorm smerte gjennom hele kroppen. Jeg skrek av mine lungers fulle kraft. Og plutselig ble alt sort.
Hun ble overkjørt av en lastebil, og hun måtte amputere begge beina. Livet ble snudd på hodet. Og siden har det vært slik. Opp ned. Almaz er Danmarks eneste triatlet med to amputerte bein. Det har imidlertid ikke hin- dret henne fra å være aktiv, verken innen idrett eller på andre arenaer. For den som gir seg, er en lort. I hvert fall hvis vi skal tro Astrid Lindgren.
Og livet er jo som kjent ikke for amatører, og det finnes en glede i å overvinne det som er vanskelig. Så nå er 42 år gamle Almaz Mengesha påmeldt Triquart i Kristiansand. I slutten av juli skal hun, uten bein, krysse målstreken i Tresse i sommer. Ja, ikke bare én gang, faktisk. Hun er nemlig påmeldt både akvatlon og triatlon.
– Det blir fantastisk, sier Almaz, som har drevet med triatlon i to-tre år. Og hun begrenser seg ikke nødvendigvis til de korteste løypene. I Kristiansand satser hun på den lengste løypa.
– Distansene er ikke noe problem. I Danmark kjører jeg gjerne den olympiske distansen, sier hun og legger til:
– Men jeg er jo egentlig ikke triatlet. Jeg er historieforteller. Triatlon er noe jeg bruker til å fortel- le om de saker jeg er opptatt av, blant annet Afrikas heksebarn, de fattigste og mest utsatte barn i verden.
Hun har tre barn, har gitt ut bok og er ambassadør for organisasjonen Dinnødhjælp, som i fjor ble verdenskjent da de hjalp det lille ”heksebarnet” de kalte Hope. Den to år gamle gutten var utstøtt av stammesamfunnet da han ble tatt hånd om.
– I triatlon er det snakk om å mestre; å finne gleden i å fullføre. Men det handler også om å bidra til å hjelpe små barn som ikke har det bra, som lille Hope, sier hun.
– Og hvis det samtidig kan bidra til at andre funksjonshemmede også ønsker å delta i triatlon, så er jeg bare glad for det.
Og du blir med på begge konkurransene, både akvatlon og triatlon?
– Ja, for pokker. Jeg gleder meg ”rigtig meget”!