Inflasjonen tok halvparten av finansavkastningen
Inflasjonen spiste over halvparten av finansavkastningen til Sørlandets Kompetansefond i 2016. Men fondet har godt med penger på lur, slik at det kan fortsette å støtte gode tiltak.
– Egentlig synes jeg at 40 millioner kroner i avkastning, eller 4,9 prosent, er ganske bra i et så ruglete finansår som 2016, sier Peter Klemsdal.
Det den administrerende direktøren i Sørlandets Kompetansefond ikke er like fornøyd med, er inflasjonen i 2016. Den kan jo Kompetansefondet på ingen måte påvirke, kun forholde seg til. Derfor: Av de 40 millioner kronene fondet tjente på finansinvesteringene sine i fjor, ble hele 24 millioner lagt til grunnkapitalen for å hindre at den skulle bli tæret av en prisstigning på 3,6 prosent.
Har buffer
Når driften av Sørlandets Kompetansefond samtidig kostet 5,8 millioner kroner, ble bare ti millioner tilbake av de 40 millionene til «å bidra til kompetanseheving i fylket til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår» i Vest-agder, som det ble formulert ved opprettelsen i 2000. At 22 millioner kroner likevel kan deles ut, skyldes at fondet har satt til side en god slump, nærmere bestemt 164 millioner, til nettopp slike situasjoner. «Bufferkapital» heter det.
– Vi startet med 600 millioner kroner i 2000. Siden er det delt ut 432 mill, samtidig som grunnkapitalen har vokst til 685 millioner kroner. Bufferkapitalen inkludert forvalter vi 880 millioner kroner, opplyser kontorleder Ingebjørg Borgemyr.
flerårig støtte
Og apropos forvaltning: Aksjeandelen er 60 prosent. Men nå som Oljefondet ser ut til å øke sin aksjeandel til 70 prosent, kommer Kompetansefondet til å vurdere det samme. Det blir i så fall en sak for styret, ledet av professor Torger Reve.
– Hva går så de 22 millionene til?
– En betydelig andel går til prosjekter vi har forpliktet oss til å støtte over flere år. Ett eksempel er Agderprosjektet, hvor målgruppen er barnehagepedagoger som arbeider med barn som har behov for ekstra innsats for å bli klare til god skolelæring. Et annet er Lindesneslosen, hvor det drives praksisnær forskning på dropout-kandidater fra skole eller jobb, forklarer Klemsdal og prosjektkoordinator Cecilie Knibe Hanssen.
Tunge satsinger, som å hjelpe daværende Høgskolen i Agder til å bli universitet, er det ingen av for tiden. Men UIA er ikke glemt.
– Vi føler en viss forpliktelse overfor universitetet og er i dialog med dem om mulige tiltak av felles interesse, antyder Klemsdal.
– Bidrar dere mye i indre VestAgder?
– Vi skulle gjerne hatt flere gode prosjekter i innlandet. Vi støttet jo bestrebelsene for å danne en klynge av trebearbeidende bedrifter for en tid tilbake, men de har en begrenset kultur for samarbeid. Vi tenker imidlertid på å ta fatt i saken på nytt. Ellers blir det ofte sånn at støtten til tiltak som har hele fylket som nedslagsfelt, har en tendens til å havne i Kristiansand. Administrasjon og styring foregår der, konstaterer Peter Klemsdal.