Biodrivstoff er miljøvennlig
Fædrelandsvennen og Aftenposten har de siste ukene skrevet en rekke artikler om satsingen på biodrivstoff som Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2017.
Avisene har hevdet at biodrivstoff kan bidra til å øke klimagassutslipp i stedet for å redusere dem. Det er ikke riktig, noe Miljødirektoratets nylig fremlagte konsekvensutredning av vedtaket viser tydelig.
Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene våre fra transportsektoren med opp mot 50 % innen 2030. Det krever en bred satsing på en rekke virkemidler. Det viktigste for persontransporten er overgang til nullutslippsbiler, for eksempel elbiler eller biler som går på hydrogen. Målet er at alle biler som selges på privatmarkedet i 2025 skal være nullutslipp. Det målet er vi på god vei til å nå, som Aftenpostens artikkel 16. mars viser.
For tungtransporten kommer imidlertid denne overgangen til å ta lenger tid. Det er heller ikke alle familier som har mulighet til å skifte ut bensin- eller dieselbilen sin før 2025. I en overgangsfase er det derfor helt nødvendig at vi sørger for at utslippene fra de bilene som kjører på norske veier i dag reduseres så mye som mulig. Det er derfor satsing på biodrivstoff, som har betydelig lavere utslipp enn tradisjonelt driv- stoff, er så viktig. iljødirektoratet skriver i sammendraget av sin rapport: «Et omsetningskrav på 20 prosent vil redusere klimagassutslippene i Norge med cirka 900.000 tonn CO2ekvivalenter i 2020. Utslipps-
Mreduksjonene skyldes først og fremst at biodrivstoffet erstatter fossil bensin og diesel. Norsk produksjon av biodrivstoff er i dag liten og utslippene knyttet til produksjonen av biodrivstoffet skjer i andre land.
Utslippsreduksjonene globalt vil dermed være noe lavere når produksjonsutslippene inkluderes (rundt 490.000 til 560.000 tonn Co2-ekvivalenter) […]Dersom man antar at omsetningskravet på 20 prosent, med minst åtte prosent avansert, holdes flatt etter 2020, vil dette kunne gi akkumulerte utslippsreduksjoner i Norge på mellom fem og seks millioner tonn Co2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Dette tilsvarer cirka en sjettedel av utslippskuttet som Norge kan forvente å måtte ta, i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030, i en avtale med EU.»
Norges satsing på biodrivstoff, som Venstre har vært en pådriver for, vil altså kutte norske utslipp med nesten en million tonn frem mot 2020, og de globale utslippene vil reduseres med omtrent et halvt million tonn i samme periode som følge av den norske satsingen. I den neste tiårsperioden vil de norske utslippskuttene bli på flere millioner tonn. Dersom vi også lykkes med å skape en norsk industri for biodrivstoff basert på for eksempel avfall fra skogdrift, slik skognæringen har ambisjoner om, vil de globale utslippskuttene bli større, samtidig som det kan skapes mange, nye arbeidsplasser i Norge.
Det er et betydelig bidrag til å nå norske klimamål, og en sentral del av vår innsats for å unngå katastrofale klimaendringer. B iodrivstoff er et svært komplisert tema, men det er ingen tvil om at dersom det gjøres riktig, vil klimagevinsten være betydelig. Derfor er det synd at Aftenposten og Fædrelandsvennen har valgt å basere sin omfattende dekning på én enkelt beregning med flere usikre og noen direkte feilaktige forutsetninger. Det har bidratt til å så tvil om en viktig klimasatsing, i stedet for å forbedre den. Det denne debatten først og fremst trenger er et solid faglig kunnskapsgrunnlag, ikke spekulasjoner der man sammenligner de verste variantene av biodrivstoff, som uansett ikke skal brukes i Norge, med et gjennomsnitt av tradisjonelt drivstoff.
Dette faggrunnlaget har nå Miljødirektoratet utarbeidet, og det viser at potensialet ved en økt satsing på biodrivstoff er stort, så fremt vi forsikrer oss om at det produseres på en bærekraftig måte. EU har fastsatt strenge bærekraftskriterier, som også Norge har sluttet seg til, som sørger for at produksjonen av biodrivstoff skjer på en måte som reduserer utslippene totalt sett. V enstre mener det må stilles strenge krav til biodrivstoffet som skal brukes i Norge, og at kravene må bli gradvis strengere ettersom bruken øker. På lang sikt kommer også biodrivstoffet til å fases ut av det norske markedet, men det kommer til å ta mange år før vi har gjennomført overgangen til en bilpark bestående utelukkende av nullutslippskjøretøy, spesielt innen tungtransport.
I den overgangen er satsning på biodrivstoff nødvendig, viktig og riktig.
Venstre mener det må stilles strenge krav til biodrivstoffet som skal brukes i Norge, og at kravene må bli gradvis strengere ettersom bruken øker.