Alarmerende rekorder
2016 knuste en rekke klimarekorder. Den dystre statistikken bør bli et incitament til langt sterkere innsats på klimaområdet.
Nfalt. ylig la Verdens meteorologiorganisasjon fram sin årlige rapport om vær og klima året før. Tallenes tale for 2016 er skremmende. Rekord etter rekord 2016 ble det varmeste året som noen sinne er registrert på kloden. Det samme er tilfellet for havtemperaturen. Havnivået er høyere enn det som noen gang tidligere er målt. Og i november dekket havisen fire millioner kvadratkilometer – noe som tilsvarer 12 ganger arealet til fastlands-norge – mindre enn normalt. Det er enestående lavt for denne måneden, ifølge yr.no.
Hvis verdens rikeste land åpner nye oljefelt, kan man ikke kritisere langt fattigere land for å gjøre det samme.
Samtidig har det aldri før vært målt høyere konsentrasjoner av klimagassen CO2 i atmosfæren.
Dessverre var ikke fjoråret et enkelttilfelle. Hvert år siden 2001 har den globale temperaturen vært minst 0,4 grader varmere enn gjennomsnittet for perioden 1961–1990. Den årlige økningen hver for seg er er bekymringsfull. Den samlede utviklingen er skremmende. Og gir ditto utslag. For eksempel var gjennomsnittstemperaturen på Svalbard lufthavn minus 0,1 grader. Det er hele 6,5 grader varmere enn gjennomsnittet for perioden 1961–1990.
I andre deler av verden fører oppvarmingen til dramatiske utslag. Den høyeste temperaturen som trolig noen gang er målt i Asia, ble i juni registrert i Kuwait – 54 grader. I sørlige og østlige deler av Afrika samt Mellom-amerika bidro klimaet til matmangel.
Denne utviklingen skjer mens land etter land, ikke minst Norge, strever med å nå forpliktelsene i Paris-avtalen. I fjor økte Norges klimautslipp. Det burde være uakseptabelt. Men førte knapt til debatt da det ble kjent. Og fremdeles mener våre største politiske partier at nye felt, som dessuten ligger i sårbare områder, bør åpnes for oljeleting. Hvis verdens rikeste land gjør alvor av slike planer, kan man ikke kritisere langt fattigere land med betydelig større behov for oljeinntekter for å gjøre det samme.
I Paris-avtalen forplikter verdenssamfunnet seg til tiltak som gjør at temperaturen ikke skal stige med mer enn 2 grader, og helst ikke med mer enn 1,5. Den stigningen nærmer seg faretruende allerede.