Praksisen jeg får, bidrar til at studiet går lettere.
Martin Venaas er andreårs It-student på UIA, men har allerede fått seg deltidsjobb hos Norgesenergi og stiftet eget firma.
Byen er ikke fullt ut klar over hvilken ressurs studentene utgjør. Derfor jobber vi aktivt med å koble dem tettere mot næringslivet.
LEIF FLAK, instituttleder UIA
– Vi tenker gjerne at «jeg må ihvertfall ha bachelorgrad først». Men så viser det seg at vi er skodd for å ta fatt i problemstillinger likevel, sier Martin Venaas (23).
Han går andre året på Uia-studiet IT og informasjonssystemer på Gimlemoen. Pluss at han og en studiekollega har fått deltidsjobb i It-avdelingen hos Norgesenergi. Der jobber de med feilretting og mindre utviklingsjobber knyttet til «Min side».
– Nei, det går ikke utover studieprogresjonen. Faktisk opple- ver jeg at praksisen jeg får, bidrar til at studiet går lettere, sier Venaas.
Han har også stiftet enkeltmannsforetak som timene hos Norgesenergi faktureres fra.
– Da er det moms og skatt og en skattetrekkskonto som ikke må røres. Så lærer jeg det også.
TREKKER SAMMEN
Flere gode krefter trekker sammen for å gjøre Uias studentressurser bedre kjent for landsdelens næringsliv, og for å sørge for at ressursene utnyttes. Martin Venaas’ historie illustrerer det:
– Jeg merket meg Martin og noen til under en hackaton. Det er et arrangement hvor grupper på fem-seks studenter får 24 timer på seg til å løse en konkret problemstilling fra en konkret bedrift. De programmerer som gale og sover litt på gulvet. Martin var med i vinnergruppa, forteller Terje Klungland fra det ekspansive gründerkollektivet Coworx.
Samme Coworx samarbeider med Uia-instituttet for IT og informasjonssystemer, hvor Leif Flak er instituttleder.
– Byen er ikke fullt ut klar over hvilken ressurs studentene utgjør. Derfor jobber vi aktivt med å koble dem tettere mot næringslivet. Klyngeorganisasjonen Digin er også med på arbeidet. Når det er sagt, opplever vi positiv respons og gjensidig ønske om samarbeid. At studentene etablerer egne foretak, bidrar til økt læring, bemerker Flak.
Han forklarer ellers forskjellen mellom Uias It-miljøer i Kristiansand og Grimstad:
– I Grimstad drives ingeniørutdanning, altså rendyrket teknologi. I Kristiansand dreier det seg om anvendt teknologi, supplert i bredden med økonomi- og organisasjonsfag, slik at studentene skal kunne forstå problemene de settes til å løse.
FLEKSIBEL KAPASITET
Trond Arild Wahlstrøm er It-sjef hos Norgesenergi.
– Vi trengte ekstra kapasitet som også er fleksibel. Terje fra Coworx anbefalte noen kandidater og sammen plukket vi ut to stykker. De har fått tydelig definerte oppgaver som ikke er kritiske for virksomheten vår, men viktige nok. Vi forventer ikke at de lærer seg systemene våre over natta, men går det bra, er det ikke utenkelig at vi kommer til å beholde dem. I dag består fagmiljøet av 11 mennesker, men det kommer til å vokse.
Terje Klungland supplerer: – It-studentene utgjør en skjult skatt. Av andre tiltak for å få den fram i lyset, vil jeg nevne at hver høst har vi én full dag hvor studenter og næringsliv treffer hverandre for å lufte temaer for bachelor- og masteroppgaver.