Nye krigshistorier i ny bok
Fire menn forteller ukjente historier om krigen i Kristiansand. Første bind i bokserien kommer nå.
– Vi er tre gamle menn som har brukt livene til å jobbe med krigsog lokalhistorie. Nå har vi fått med oss en yngre mann med historikerkompetanse, og nå gir vi ut bokserie, sier Knut Mæsel.
Han er hovedmannen bak boka «Krig og hverdagsliv i Kristiansand 1940». Den er første bind i en bokserie hvor mye av stoffet bygger på hittil ukjente dokumenter, bilder og intervjuer. Bjørn Furuborg, Normann Liene og Knut Mæsel utgjør senioravdelingen i kvartetten, mens det er Johnny Haugen som er den (forholdsvis) unge mannen av dem.
STOR SAMLING
Mange kjenner til Bjørn Furuborgs (72) store samling av gjenstander fra både før, under og etter krigen.
Hvis du ser tyske soldater i en norsk film om krigen, er det stor sjanse for at Bjørn Furuborg har skaffet uniformene. Mye av samlingen er siden gitt bort til museer. Vest-agder-museet fikk for et par år siden 80 uniformer, og utstillingen i kjelleren på Stiftelsen Arkivet hadde vært ganske tom hadde det ikke vært for Bjørn Furuborg.
– Det begynte da min far tok inn i urmakerlære to som hadde vært med i motstandsbevegelsen. Så kom de etterhvert med en masse ting de hadde stjålet av tyskerne. Da var det gjort, sier Furuborg.
FARTSREDD UNGDOM
For Knut Mæsel (72) startet besettelsen med en drøm om å bli krigsflyver. Den inntraff etter at han i oppveksten hadde konsumert store mengder av «Biggles», «Vi flyr» og «Luftens helter».
– Så forstod jeg at flyvåpenet kanskje ikke var interessert i en 190 centimeter lang, nærsynt og fartsredd ungdom, sier Mæsel.
Han fikk ikke engang lov å være i flyvåpenet som bakkepersonell da han var inne til førstegangstjeneste. I stedet ble han sendt til Nord-norge som infanterist.
Noen år senere ble Mæsel lærer for klasser med 30 gutter. Da fant han moro i å ta dem med ut på ekskursjoner for å undervise dem om tingene han selv var så interessert i.
– Så begynte jeg å korrespondere med tyske, britiske og norske krigsveteraner. Jeg har møtt og intervjuet mange, jeg har besøkt alle arkivene i Europa og jeg har etterhvert gitt ut fire bøker om krigen, foruten 15 rusleturbøker («Rusleturer i Kvadraturen, journ. anm.)
VAR IKKE INTERESSERT
Normann Liene (74) var på sin side ikke det minste interessert i krigen, men derimot i lokalhistorie fra Vågsbygd. Dette endret seg da han begynte å jobbe for NSB i 1960.
– Der møtte jeg gamle gubber som kunne fortelle om halvannet døgns forsinkelser under krigen da de kjørte tog for tyskerne. De fortalte hvordan de løp og smurte glidelagrene med olje blandet med sand, og hvordan de røska ut ledningene under panseret på lastebilene til tyskerne. Dette slukte jeg jo, sier Normann Liene entusiastisk.
Ved siden av bred kunnskap om Vågsbygds historie har han samlet en stor mengde materiale om motstandsvirksomhet i jernbaneverket under krigen, mye av det foreløpig helt ukjent.
HISTORISK KARTLEGGING
«Junioravdelingen» i firkløveret utgjøres av Johnny Haugen (42) fra Evje. Han er lærer og har blant annet deltatt i et nasjonalt kartleggingsprosjekt for å kartlegge NS under krigen.
– Jeg har vært med å gå gjennom 60.000 kartotekkort ved Riksarkivet i Oslo. Jeg har også hjulpet hjemmefrontmuseet å kartlegge motstandsbevegelsen på Agder, og jeg har intervjuet 200 mennesker fra begge sider, sier Haugen.
Han understreker at dette ikke skal bli en tung, faghistorisk bokserie. Den første boka lanseres 30. mars med en presentasjon på Stiftelsen arkivet.