Sterkt om miljøkriminalitet i Antarktis

SAKPROSA Jakten på Thunder

Eskil Engdal & Kjetil Sæter Vigmostad & Bjørke utfordrar kvarandre.

Jakta er drivhjulet i ei sakprosabok som må vere ei av dei viktigaste som har kome i år. Innimellom fortel forfattarane utfyllande om kva som ligg bak; enorm forteneste og anonyme eigarar, som stort sett kan sporast til Galicia i Spania.

Forfattarane brukar ordet mafia om «bakmennene», fleire av dei blir presenterte med fullt namn. Det er den patagonske tannfisken, ein djupvassfisk som blir kalla ei delikatesse, Thunder er ute etter.

Eg let meg imponere av dei to forfattarane. Båe har fått fleire prisar for journalistikk i øvste divisjon. 17 sider med «Sluttnoter» fortel om grundig «research.» Vaskesetelen frå forlaget fortel at boka alt før ho var ferdigskriven hadde blitt seld til sju land. Det overraskar ikkje.

Boka er spennande som ein god krim, eg hadde vanskar med å legge boka frå meg før eg hadde lese ho ut. Det er likevel eit men; sjølv om dei to forfattarane på profesjonelt vis kler av kjeltringane.

Dei verkelege forbrytarane, «bakmennene» som både styrer rovfisket og stikk av med dei største økonomiske gevinstane, vrir seg unna. Med hjelp av organisert korrupsjon, stråselskap i skatteparadis og effektiv «kvitvasking» av eventyrlege fortenester, endar det med at dei som håvar inn mest utbytte ikkje får den straffa dei fortener.

Forfattarane fortel med brei pensel, gjennom boka skifter dei ofte synsstad, for å få med det totale bildet av kampen mot rovfisket i Antarktisk. Det gjer boka krevjande for lesarane, men konklusjonen min er at forfattarane har levert eit kjempegodt arbeid i kampen mot miljøkriminaliteten i sørpolområdet.