NIF må åpne opp
Inge Andersens avgang som generalsekretær i Idrettsforbundet er dramatisk. Nå er det opp til idrettspresident Tom Tvedt å vise tydelig lederskap – og åpenhet.
Norges idrettsforbund har lenge vært preget av strid på toppen. Og dårlig omdømme blant folk flest. Derfor lå det i kortene at noe måtte skje i ledelsen. Likevel var det overraskende for de fleste da meldingen kom om generalsekretærens avgang.
Med Inge Andersen ute har Tom Tvedt større handlefrihet - og større ansvar.
Inge Andersen har vært den sterke mannen i Idrettsforbundet i mer enn et tiår. Han ble ansatt som generalsekretær helt tilbake i 2004 og har siden festet grepet om organisasjonen. Fem idrettspresidenter har han regjert sammen med. Hans kritikere vil si at han har regjert over dem.
Andersen har dermed sin del av æren for forbundets vekst. Men han har også mer enn noen andre vært forbundet med all uroen i det siste. Fokuset på pengebruken har vært svært dårlig håndtert av både Andersen og den øvrige ledelsen. Først da presset ble stort nok, ga de etter og offentliggjorde noen reiseregninger. Denne motviljen har skapt et inntrykk av at forbundet har noe å skjule.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) er blant de som har reagert på hemmeligholdet og den manglende åpenheten. Etter at Andersens avgang ble kjent, sa statsråden til NRK at «Jeg håper at topplederne i norsk idrett innfrir på de kravene en hel norsk idrettsbevegelse har stilt om at man ønsker mer innsyn og mer åpenhet». Hun la til at hun fortsatt oppfatter Idrettsforbundet som til dels lukket.
For en massebevegelse som Norges idrettsforbund med imponerende 2,2 millioner medlemmer, er dette en alvorlig kritikk. Det må den «nye» ledelsen håndtere på en helt annen måte enn hittil. Først og fremst blir dette idrettspresidentens ansvar. Med Inge Andersen ute har Tom Tvedt større handlefrihet – og større ansvar. Det er nå opp til han å sørge for den åpenheten samfunnet rundt etterspør. Åpenhetsutvalget som ble opprettet etter at kritikken for alvor rammet NIF, og som ble ledet av John G. Bernander, hadde helt rett i sin konklusjon: Idrettsforbundet er avhengig av medlemmenes og samfunnets tillit.
Det kan ikke forbundet sies å ha i dag.