Når alt går av seg selv
Selvkjørende biler og smarte maskiner som snakker sammen og opererer på egen hånd, er allerede en realitet. Industrien på Sørlandet må gjøre bruk av tilsvarende teknologi for å hevde seg nasjonalt og internasjonalt.
Flere av oss har allerede ei venninne eller en venn som har lagt ut en skrytevideo på Facebook av en Tesla som kjører dit den er programmert til å kjøre, uten at noen holder i rattet. Foreløpig sitter venninna eller vennen vår delvis forbløffet og delvis anspent med hendene i nærheten av rattet, klar til å ta over om noe går galt. Men det er åpenbart bare et tidsspørsmål før vi alle sitter komfortabelt tilbakelent og lar bilen kjøre oss dit vi skal, mens vi har fokus på alt annet enn trafikken.
Selvkjørende biler og intelligente veier er bare en bit av en spennende, teknologisk fremtid. Tog, skip og busser vil heller ikke ha behov for lokførere, kapteiner eller sjåfører. De vil være selvkjørende – eller autonome. Autonomi betyr i denne sammenhengen at toget, skipet, bussen eller bilen tar egne avgjørelser basert på signaler fra sensorer. En autonom bil kjører ikke direkte fra A til B uansett hva som skjer, men velger trasé basert på data om trafikkflyt, føreforhold og veiarbeid, og forholder seg underveis til hvordan andre kjøretøy og objekter i og rundt veibanen beveger seg.
Samme teknologi og tankegang gjør sitt inntog i industrien. En robot er ikke lenger bare en automatisert arm som gjør den samme oppgaven i det uendelige. Dagens – og ikke minst fremtidens – roboter er maskiner med kunstig intelligens som evner å lære nye ting, som forholder seg til endringer i omgivelsene, og som kan samhandle med mennesker. ed endringer i trykk eller temperatur i et borehull to kilometer under havbunnen, vil sensorer fange dette opp og sende signaler til boreutstyret, som vil omsette signalene til handling raskere enn en boreoperatør er i stand til. Automatiserte og autonome prosesser bidrar til enklere, sikrere, mer effektive og mer miljøvennlige operasjoner.
Bruk av ny teknologi er avgjørende for norsk industris konkurransekraft. Ny teknologi gjør det mulig å skape merverdi ved bruk av mindre ressurser. Det forutsetter nye måter å organisere arbeidet på, nye samarbeidsrelasjoner og nye forretningsmodeller. Hele verdikjeder må optimaliseres gjennom økt samspill, automatisering og standardisering.
Digitalisering, tingenes internett og Industri 4.0 er stikkord for
Agder har nå et miljø som er helt i front på industriell data og programutvikling.
Vrevolusjonen som er i gang. Utviklingen utfordrer forretningsmodellene og samhandling på tvers av bransjer og industrier. Den utfordrer også styret og ledelsen i alle selskaper til å vurdere sin strategi, og finne ut av hvordan det digitale skiftet skal omsettes i handling og ny kompetanse. Selskaper er nødt til å spørre seg selv om hvilke grep som må tas for å møte de muligheter og utfordringer som økt grad av automatisering representerer. Utviklingen går fort og resultatene kan allerede dokumenteres.
Trenden i dag er at alt skal henge sammen med alt. Kommuni- kasjon vil gå i alle retninger. Det forutsetter et effektivt og sikkert samspill. Når sanntidsdata skal brukes til å overvåke og fjernstyre store installasjoner et annet sted i verden, sier det seg selv at datastrømmene må være sikret fra angrep og innsyn. Innen dette feltet jobber GCE NODE og Node-bedriftene med flere prosjekter. amtidig må vi ta inn over oss at automatisering ikke utelukkende handler om å ta i bruk mest mulig teknologi, men også om evnen til å utnytte teknologien best mulig. Den menneskelige faktoren blir ikke overflødig, men brukes til å forstå teknologiens bruksområder og til å konstruere effektive og verdiskapende systemer. På en studietur til Japan i februar ble tydelig for en delegasjon fra Agder at vi må bli gode til å programmere roboter, fremfor å lage roboter.
Agder har bygget en sterk kultur innen industriell IKT, fra sensorteknologi til omsetning av store datamengder til et brukervennlig grensesnitt og programmer for å styre roboter. Mekatronikk-kompetansen ved Universitetet i Agder er ledende i Norge og styrkes ytterligere av Senter for forskningsdrevet innovasjon Offshore Mechatronics,
Set 8-årig forskningsprogram som dekker alle elementer i det industrielle, digitale skiftet vi nå står midt oppe i. Sammen med Mechatronics Innovation Lab, Uias nye senter for kunstig intelligens og Teknovas spisskompetanse innen kamerateknologi, har Agder nå et miljø som er helt i front på industriell data og programutvikling. sette autonome og robotiserte systemer sammen til smarte produkter og prosesser, er nøkkelen til styrket konkurranseevne i et høykostland som Norge. Det er viktig for å opprettholde konkurranseevnen, spesielt i de mange små og mellomstore verkstedbedriftene vi har på Agder. Nettopp derfor er disse områdene blant GCE NODES prioriterte satsningsområder.
Å