Bli med på lofotfiske

2500 skrei på åtte timer eller 11,7 tonn fisk på 75 garn. Slik er en vanlig natt i Lofoten for mannskapet på Sørlandets største garnbåt.

– Det har vært et steike godt fiske, sier Kjetil Fjeldskår, skipper på MS Nesejenta.

Klokka har så vidt passert 02 på natta når mannskapet på åtte, inkludert skipper, står opp og gjør seg klar til dagens, eller rettere sagt nattens, arbeidsinnsats.

Etter en kort frokost i messa, kaster MS Nesejenta loss fra kaia i Moskenesvågen i Lofoten og setter ut mot garnene som ligger en 20 minutters båttur ut i Vestfjorden.

354 TONNS KVOTE

Ute er det nattsvart, frisk bris og to kuldegrader. I styrehuset til Nesejenta sitter imidlertid Fjeldskår med T-skjorte, caps og kruttsterk kaffe og manøvrerer garnbåten ut til de tre garnlenkene som skal trekkes.

– I går fikk vi 17 tonn torsk. Dagen før det 9,5, forteller Fjeldskår, som er på sin ellevte sesong som skipper på lofotfisket.

Nesejenta, som er Sørlandets største garnbåt, har ei kvote på 354 tonn urenset lofottorsk. Kun 47 av dem gjenstår.

Nattens fangst blir å hente på ei garnlenke med 30 garn og to lenker med 25 garn hver.

– HØYDEPUNKTET

På dekk er mannskapet godt i gang med arbeidet allerede.

Etter at garnbøya er fanget med et presist kast fra Michal Parchiniak, foregår selve trekkingen automatisk. På arbeidsdekket står tre av mannskapet og drar løs torsken av garnet før de bløgger

den. Femtemann fører deretter fisken inn i en hodekappemaskin før de to siste av mannskapene sløyer den hodeløse fisken.

– Lofotfisket er jo høydepunktet på året, sier Odd Harry Hansen, fisker og styrmann ombord på Nesejenta.

Utenom skipperen jobber samtlige av mannskapet med å behandle fisken. Noen av dem, som Hansen, har i tillegg spesialoppgaver som styrmann, maskinist eller kokk.

Hansen hadde sin første sesong i Lofoten tilbake i 1998, men innehar langt ifra rekorden ombord.

VETERANER

– Jeg har vel vært med på lofotfiske i rundt 40 år. Første sesong var i 1972, sier Per Einar Hansen (60), bosatt i Mandal, men opprinnelig fra lokaltraktene, nærmere bestemt Vesterålen.

– Det har begynt å bli en gammel tradisjon, sier den erfarne fiskeren.

Erfaren er også Kjell Biktjørn (68), selv om det er første gang han er på lofotfisket med Nesejenta.

– Her er jeg bare med for gøy ei ukes tid, men jeg har vært mange år i Alaska og fisket mye krabbe. Naturen her er faktisk veldig lik vestsiden av Alaska, sier Biktjørn.

FØRSTEREIS

En som verken har vært i Alaska eller Lo- foten før er Ivan Ingebretsen.

Lyngdølen, som inntil nylig jobbet som tømrer, er ute på sin andre tur med Nesejenta.

– Så langt har det vært helt topp, sier den ferske fiskeren.

– Det er vel en viss overgang fra å snekre til å fiske?

– Jo da, men man bruker jo kroppen en god del i begge yrker. Selv har jeg gangsperre i alle muskler, sier Ingebretsen og smiler.

For fiskeryrket er ikke noe for slappfisker. Når drøye tolv tonn torsk skal bløgges, sløyes, pakkes og flyttes, må det muskler til.

– VELDIG FIN LENKE

Døgnet snus også på hodet for at fisken skal leveres så fersk som overhodet mulig.

– Torsken går i garnene om kvelden, og venter vi til morgenen før vi drar dem opp igjen vil mange av dem være døde. Vi får dobbelt så godt betalt når fisken dras opp levende, og derfor drar vi ut midt på natta for å sikre best kvalitet, forklarer skipperen.

Tross noe skepsis i starten av første trekk, gnir Fjeldskår seg godt i hendene når torsken etter hvert havner over ripa.

Etter første trekk kan Nesejenta notere seg for 96 kasser hodekappet og sløyet torsk til den nette vekt av 4,8 tonn.

– Det blei ei veldig fin lenke, sier Ragnar Vårøy etter å ha stablet på plass en rekke femtikilos kasser med torsk i lasterommet.

LUNSJ 07.30

Når klokka passerer 7.30, i det de fleste tenker på frokost, har Michal Parchiniak stekt omelett og gjort klar lunsj.

Stemningen er god, nå som to av de tre garnlenkene er dratt opp.

– Men det blir mest jobbing, spising og soving når vi er her oppe, forteller fisker og maskinist Johnny Biktjørn, til bekreftende nikk fra Vårøy.

– Når arbeidsdagen starter 02 på natta og gjerne varer til utpå ettermiddagen, prioriterer man gjerne søvn, sier Vårøy.

Tilbake i styrehuset etter lunsjen begynner det å fylles opp av båter på den idylliske Vestfjorden. Sola skinner så vidt gjennom skylaget og treffer Lofotveggen som ser ut som et maleri i bakgrunnen. Ifølge radaren befinner det seg om lag 150 større eller mindre fartøyer i en radius på sju nautiske mil.

– MISTET EN HUNDRINGS

– Jeg kjenner jo de fleste garnbåtene her, eller, jeg ser dem jo sjelden men prater mye med dem på mobil, sier Fjeldskår mens han følger med på torsken som renner over rekka.

– Der mistet vi en hundrings, kommer det plutselig fra skipperen når en av lofottorskene detter ut av garnet.

– Hadde det vært i Nordsjøen hadde jeg stoppet båten så en av mannskapet kunne huket den opp igjen. Men her oppe får vi så mye at om en og annen går i sjøen lar vi dem bare være, forteller skipperen.

11,7 TONN

Så tar da også Nesejenta like mye torsk på en dag i Lofoten som på ei uke i Nordsjøen.

Med alle 75 garnene ombord, summeres dagens fangst til 11,7 tonn sløyet og hodekappet torsk.

– Snittvekta ligger på en sju-åtte kilo, men vi har fått fisk helt oppe i 35–40 kilo, sier Vårøy.

Av de om lag 2500 fiskene som ble dratt ombord tirsdag var samtlige torsk, unntatt to: en sei og ei rødspette.

– Fjorden er så full av torsk at den jager vekk alt annet. Det er helt utrolig, sier skipperen.

ENDER SOM BACALAO

Når alle tre garnlenkene er i sjøen igjen settes kursen mot Reine, det nærmeste fiskeværet som også er trukket fram som et av Europas mest bildeskjønne tettsteder. Her blir det landligge til natta, før det er ut å dra inn garn på ny.

Fisken leveres annenhver dag til Brødrene Andreassens fiskemottak på Værøy, drøye 20 nautiske mil sør for Reine.

Mesteparten av fisken tørkes og sendes videre til Portugal og Italia hvor den ender

som bacalao.

Etter tirsdagens økt gjenstår det bare halvannen arbeidsnatt for mannskapet, før de etter en måned i Lofoten mønstrer av for denne gang. Det påtroppende mannskapet får dermed bare en dag eller to før kvoten er fylt opp og Nesejenta vender sør- over igjen.

Dermed er nok et lofotfiske over for denne gang, og hjemlige farvann, venner og familie venter for nesefiskerne.

Men skal vi tro skipperen, har de alt begynt å glede seg til neste år.

For ikke bare er fangsten bedre i nord. – Jo lenger nord du kommer i landet, jo hyggeligere er folket også, mener Fjeldskår.

Mens garnbåtene drar ut tidlig på natta for å fiske, kommer sjarkene og juksefiskerne når dagen lysner. Rundt 150 båter var å finne i en radius på sju nautiske mil fra Nesejenta.

Første garnlenke har akkurat blitt dratt ombord på MS Nesejenta, og mannskapet er i full gang med å få løs skreien fra garnet. Fra venstre: Ragnar Vårøy, Per Einar Hansen, Johnny Biktjørn, Michal Parchiniak og Odd Harry Hansen.

Sørlandets største garnbåt, MS Nesejenta, trekker opp 11,7 tonn skrei i løpet av én natt.

Den eneste aktiviteten som foregår på dekk er når man huker tampen på garnlenken. Resten foregår under dekk. Fra venstre: Odd Harry Hansen og Johnny Biktjørn.

Når fjorden er full av garn og natta er beksvart, er lyskaster og gode øyne bra å ha.

Etter arbeidsnattas første og lengste garnlenke er dratt ombord, er det tid for en liten pause i nattmessa.

Kjetil Fjeldskår, skipper ombord på MS Nesejenta, i velkjent positur skal vi tro mannskapet.

Ragnar Vårøy stabler på plass 96 kasser fisk på femti kilo stykket før klokka har passert 06.