Jeg prøvde noe annet i tre år. Men det er dette jeg kan.

–Jeg vet ikke om vi blir undervurdert. Vi er litt usikre selv. Vi har aldri vært der som klubb før.

Knut Tørum har ledet Arendal til 1. divisjon.

For en så rutinert mann som Tørum er ikke det å spille toppfotball noe nytt. Som trener for klubber som Start og Rosenborg, har veien tidligere vært usannsynlig lang til Arendal og Bjønnes.

Men fotballen er tilfeldighetenes sted, og akkurat nå er 45-åringen fra Bergen mannen som skal føre Arendal gjennom sin første sesong i landets nest øverste divisjon. En klubb som knapt har fylt seks år.

HØYE AMBISJONER

– Det er vanskelig å få norske fotballspillere til å velge Arendal, fremfor Moss og Ham Kam og klubber som har et navn i Norge. Danskene driter i det. De har verken hørt om Arendal eller Moss, men ser at Arendal ligger nærmere danskebåten. Det er mange i Norge som ikke har et forhold til Arendal fotball, sier Tørum.

For Tørum har etter hvert opparbeidet seg en god andel med danske spillere i troppen. Rasmus Lynge Christensen var strålende etter overgangen i fjor sommer, men sliter med skade nå. Nysigneringen Sune Kiilerich blir kaptein i sin første sesong.

Men mange har fått øynene opp for den relativt ferske klubben. Med styreleder Jan Sigurd Otterlei i spissen har man aldri vært redd for å snakke høyt om ambisjoner i klubben.

– Vi har funnet ut at det er mye som skal skje og ordnes for å være klar til 1. divisjon. Så han har sagt at vi trenger ikke rykke opp første året. Vi kan godt bruke to eller tre år i 1. divisjon. «Dere kan gjerne vinne mange kamper. Dere kan til og med spelle’ kvalik. Men rykk f*** ikke opp» var beskjeden. Men langsiktig mener han og klubben at det å spille eliteserie ikke er en umulighet, sier Tørum.

Vi møter ham i familiens flotte enebolig oppe på Gimlekollen. Det er her de vil bo, og det er grunnen til at Tørum i tre år tok en pause fra fotballen. Som sjef på Spicheren treningssenter fikk han oppleve en annen del av arbeidslivet.

– Hvis du ser på antall plusser, så er de flere ved å jobbe ved Spicheren. Jeg fikk jo arbeidstid. Jeg kunne forholde meg til tre-fire avdelingsledere. Det var en drøm, sier Tørum.

– FØLELSEN AV å LYKKES SAMMEN

Men det er noe med at når sirkushesten kjenner lukten av sagmugg. Da tilbudet fra Arendal kom, var det for godt til å si nei.

– Det handler om å jobbe med det du kan aller best. På Spicheren satt jeg lengst inne i et hjørne, mens det å være midt i der det skjer - det trigger. Så handler det om følelsen av å lykkes sammen med andre. Følelsen du får når du vinner kamper, og gruse det andre laget og oppleve at du lykkes. Det er vanskelig å gjenskape den stemningen og trøkket andre steder, sier han. – Du får kanskje ikke den følelsen andre steder enn i idretten?

– Tja. Det må være digg å stå og holde konsert for 100.000 tilskuere også, sier Tørum med et smil.

Fotballjobben er intens, og kan tære både fysisk og psykisk. Det var ikke hovedgrunnen til at Tørum valgte å ta de tre årene på Spicheren.

– Skal du være villig til å flytte landet rundt og satse alt du har på et lag som ligger noen plasser over på tabellen? Da skal det være hold i det klubben sier, at de kjenner ståstedet sitt og har en plan. Det har ikke vært den sterkeste siden i Fotball-norge. Man har vært flink til å koste mye under teppet, og på å tegne glansbilder. Da er det mindre fristende å satse alt du har, sier Tørum.

«KNUT, DETTE KLARTE DU»

Bildene av en gråtende Knut Tørum gikk landet rundt da han i oktober 2007 satt på en pressekonferanse i Trondheim og fortalte om avgangen fra Rosenborg.

Veien gikk noen år senere videre til Start, men uenigheter der gjorde at Tørum måtte gå - denne gangen noe mer frivillig enn i RBK noen år tidligere.

Men blir kampene mot Start ekstra spesiell for han personlig?

– Jeg skjønner at du spør.

Tørum tenker seg om i noen sekunder. – Det betyr masse å vinne alle kamper. Det er det ene svaret. Så var det å komme tilbake til Lerkendal å slå Rosenborg (som Start-trener), på en eller annen måte viktig. Det viste at «Knut, dette klarte du». Det ga en god følelse, litt sånn «der fikk du den». Det er konkurranseinstinktet, sier Tørum.

– Rosenborg tapt én kamp det året, og det var hjemmekampen mot Start. Jeg kjente at det var en grei dag på jobben. Jeg er blitt gammel nok til å innrømme det nå. Jeg sa aldri det da.

Han bedyrer at det å spille mot Start handler om klubben og om kampen dem i mellom. Ikke om Tørum.

– I den grad det betyr noe, så er det den timen etterpå. Det vil kjennes best ut da. Og gjøre mest vondt om det går dårlig.

MULIG å RYKKE OPP

Så Tørum er vant med å jobbe med press. Et press han i stor grad slipper når han skal trene en klubb som ingen forventer veldig mye av. For en liten klubb som Arendal vil slippe mye av støyen som Start, og til dels Jerv, kommer til å oppleve i en se- song utenom det vanlige.

– Jeg driter i det presset. Det er litt stakkarslig å skylde på det presset. Det må vi tåle å leve med. Det er en del av jobben, og det vi lever av.

Nå tar Arendal sikte på seg til å bli det beste laget i Norge som trener på kveldstid. Spillerne i klubben har arbeidstid fra 16–

19. De har det så tilrettelagt som det kan få blitt for en klubb med deltidsspillere. Enn så lenge er det godt nok, men man kommer til slutt til et punkt hvor det ikke er godt nok.

– Otterlei hadde vært og sett en kamp på Sør Arena i fjor. Jeg tror det var mot Bodø/ Glimt. Han kom tilbake og sa «det kan da ikke værra’ umulig å spille Tippeliga i Norge». Vi har en respekt og ydmykhet om at vi er milevis unna på enkelte områder. Samtidig er det ikke helt umulig heller, sier Tørum om et eventuelt opprykk.

Klubben er helt sikker på at de spiller eliteserie om noen år. Og Knut Tørum blir gjerne med på en lang reise med Arendal.

– Livet mitt handler om familien og fotball. Jeg prøvde noe annet i tre år, men det er dette jeg kan best. Det er gøy med Champions League, det er gøy å vinne eliteserien. Så er det på en måte like gøy å vinne

2. divisjon. Hvis du hele tiden ønsker deg andre steder enn der du er, så blir du en dårligere leder. Jeg er heldig som har fått gjort det jeg har gjort, heldig som får være der jeg er.