Knas og Cultiva
I Fædrelandsvennen for 6. mars 2017, presenterer Kommunens utbyggingsselskap KNAS sine planer for Marviksletta i Kristiansand. Der skal det i første omgang bygges boliger for 700 millioner kroner. Utelukkende blokker i ulike høyder .
For et par måneder siden presenterte Fædrelandsvennen en skisse av samme type for Kvadraturen, med blant annet høyhus og lavere blokker.
For kanskje et par år siden ble en plan for utbygging av Bjørndalsområdet presentert. Der skal det også bygges blokker i ulike høyder.
Det som en gang var en vakker frukthage på Bjørndal gård, bærer nå alle tegn på vanstell og forfall. Det gjør også jordene.
Parallelt med disse planene, ser en at det bygges boliger over hele Kristiansand, i syd og nord, øst og vest. Det som er felles for alt, ser ut til å være at det tas lite hensyn til landskapet eller topografien, og at det ikke finnes noen grenser for hvor det skal bygges.
Står en på Varoddbrua, ser en husprikker på hver kolle så langt øyet rekker i alle retninger.
Det spørsmålet jeg stiller meg, er: Hva vil Kristiansand bystyre med byen? Skal det overordnede målet være at byen skal være et best mulig sted å bo for byens innbyggere? I tilfelle, hva er det, og hvordan får en det til? Eller er målet at Kristiansand skal bli så stor som mulig, en motor for landsdelen, en kunstdestinasjon for verden, en havn for de størst mulige cruiseskip?
Arkitekturprofessor Christian Nordberg Schultz, utga for noen år siden en bok om «stedets ånd», genius loci. Hva er det i Kristiansand?
Nylig ble det sendt et program på NRK om bydelen Røda Bergen i Stockholm. Der var stedets ånd tydelig. Det var en god bydel å bo i. To kjennetegn preget denne bydelen. For det første hadde utbyggeren tatt hensyn til topografien. Støtte de på et lite fjell eller vegetasjon, bygget de utenom dette.
Det andre særmerket var at de la vekt på detaljer, særlig på husgavlene.
Derved stod denne bydelen nå som noe helt spesielt i Stockholm. Kanskje kan en si at den var preget av nennsomhet og fantasi, blant annet.
Resultat: Kvalitet som består over tid.
I Oslo har gourmetkokken Andreas Viestad etablert en stiftelse som kalles Geitmyra matkultursenter for barn. Dit kommer skolebarn fra hele Oslo og lærer om dyrking og laging av sunn og næringsrik mat. – Cultiva skal så langt jeg har forstått satse på barnekultur/kunst for barn.
Hvorfor ikke kombinere skolehage/matkultur og kunstopplæring på Bjørndal gård? Jeg utfordrer herved Cultiva. Kanskje kunne Andreas Viestad engasjeres i en startfase?
I stedet for å bygge ned jorda på Bjørndal, kunne den brukes til andelslandbruk, dvs at folk betaler seg inn for å få adgang til å dyrke sin egen mat på et område eid av en bonde eller en annen.
Norges Vel tok initiativ til dette i 2006, og nå finnes det mer enn 60 andelslandbruk i Norge, blant annet i Bærum, Trondheim, Larvik og Skien, og hundrevis av mennesker står i kø for å bli med på det.
Å bygge ned matjord, og sprenge fjell og bygge hus uten tanke på egenarten i landskapet, er det mulig å fortsette med det i Kristiansand i 2017?
❞ Å bygge ned matjord, og sprenge fjell og bygge hus uten tanke på egenarten i landskapet, er det mulig å fortsette med det i Kristiansand i 2017?