Nå knipser han kroner på loftet
Vil du spille med penger og gardere deg mot tap, kan du gjøre som Vidar Fjellestad. Han skaffet seg sin egen knipsekasse og taper aldri.
Du husker dem nok, myntautomatene som sto i ventehaller, kiosker, kjøpesentre og danskeferjer.
I snart 20 år har de vært borte fra offentligheten og stort sett inne i glemselen.
– Men jeg glemte dem aldri, sier Vidar Fjellestad, en venndøl som flyttet til Bråvann i Vågsbygd.
Han vil aldri spille seg fra hus og hjem, selv om han liker å spille med penger.
INGEN FARE
For det første spiller han med kronestykker som ble preget mellom 1952 og 1996 og som for lengst mistet kjøpekraften.
For det andre kan han låse opp skapet og plukke ut alt som ble knipset inn.
For det tredje knipser han pengene i loftstua, som han helt og holdent disponerer selv etter at barna flyttet hjemmefra og kona ga grønt lys.
– Hvor mye måtte du gi for knipsekassa?
– Det får bli min sak. Jeg kan si at jeg kjøpte den privat i Bø i Telemark og at jeg måtte fikse litt før den kunne brukes.
Og myntene, som for lengst har gått ut på dato, kjøpte han til kronekurs hos kolleger og mannen til renovatøren på jobben, TTS Marine i Sørlandsparken.
ØVER TIL NM
– Eldre kronestykker med hull, er for tykke. Nyere kronestykker er for små, erfarer 55-åringen, som drømmer om å utvide repertoaret i sin personlige spillebule.
Fjellestad sier at han gjerne går på loftet for å knipse noen kroner, hvis han ellers kjeder seg.
– Jeg kan jo øve til norgesmesterskapet.
– Ja vel?
– Ja, NM i kronespill i Hemsedal. Det ble i alle fall arrangert i fjor, har jeg lest.
Men:
Vidar Fjellestad bedyrer at han aldri har vært spilleavhengig. Og at han absolutt ikke har sans for elektroniske spill eller såkalte enarmede banditter. Likevel fortsetter altså jakten. – Som du ser, har jeg plass til flere knipsekasser. De finnes med både grønn og rød bunn, sier han som har en gul utgave med palisander som ramme.
De ble laget for spill med mindre mynter også, helt fra de første dukket opp i 1937.
I knipsekassenes storhetstid var det stort sett Røde Kors som fikk inntektene de spillende sjeldent fikk, da kassene nær sagt var å se over alt.