Kanske F16-fly.
LA FRAM TIDLIGERE PLAN
Under toppmøtet i Jordan la de arabiske lederne, som er voldsomt hemmet av væpnede konflikter i Syria, Irak, Libya og Jemen, frem den samme fredsplanen de la på bordet i 2002. De tilbyr en normalisering av forholdet til Israel dersom Israel innstiller sin okkupasjon av de palestinske områdene og gir plass til en palestinsk stat.
De arabiske lederne, som møttes ved Dødehavet, med utsikt over både Vestbredden og israelske bosettinger kun noen få kilometer unna, er ikke enige om de andre konfliktene. Men de er enige om at Is-bevegelsen skal ned- kjempes, og om at den mangeårige konflikten mellom Israel og palestinerne bør løses ved etablering av en palestinsk stat.
– Det blir ingen fred og stabilitet i regionen uten en rettferdig og omfattende løsning på den palestinske saken og en tostatsløsning, sa Jordans Kong Abdullah ved toppmøtet.
BOSETTERNE TVILER På TRUMP
Da han ble tatt i ed i januar ga Donald Trump uttrykk for det særegne vennskapet mellom USA og Israel. Etter å ha kommet seg på plass i Det hvite hus har han imidlertid lagt mye energi i møter med arabiske ledere, og ifølge medier i Jerusalem har den israelske regjeringen ikke fått presidentens velsignelse til å få fortgang i utviklingen av israelske bosettinger i de okkuperte palestinske områdene, slik regjeringen ellers hadde ventet. Tvert imot.
Den israelske avisen Haaretz skriver at euforien som grep landets bosettere etter valget i USA er i ferd med å forsvinne. Under sine møter med palestinske ledere har Jason Greenblatt allerede sagt at Israel ikke vil få grønt lys til å utvide og bygge nye bosettinger på Vestbredden.
Trump holder fast ved at han ønsker å finne en løsning på den israelsk-palestinske konflikten som har forpestet Midtøsten og amerikansk sikkerhetspolitikk i årtier, til bosetternes store uro. Trump har allerede vært i samtale med kongehuset i Saudi-arabia, og tatt imot Jordans konge. Snart tar han også imot Egypts president i Det hvite hus.
VIL GJERNE HA FRED
Alle disse tre landene – SaudiArabia, Jordan og Egypt – har i flere tiår vært hjørnesteiner for amerikansk Midtøsten-politikk. Og hver for seg har de fortalt Trump det samme som Den arabiske liga også har fortalt ham: at de gjerne vil ha fred med Israel. De nekter imidlertid å gi slipp på palestinernes rett til å ha en egen stat. Og de gjentar at ingen av dem vil akseptere at Trump flytter USAS ambassade i Israel fra Tel-aviv til Jerusalem. En slik flytting vil nemlig i praksis bety at USA anerkjenner Israels krav på hele Jerusalem. Palestinerne vil ha hovedstaden i sin stat i den østlige, nå israelsk-okkuperte delen av den hellige byen.
NYTT VÅPENSALG TIL BAHRAIN
Samtidig har Donald Trump bestemt seg for å gjennomføre et salg av jagerfly til Bahrain, ifølge den saudi-arabiske tv-kanalen al-arabiya. Dette til tross for at den arabiske øystaten beskyldes for brudd på menneskerettigheter. Handelen har en verdi tilsvarende omtrent 45 milliarder norske kroner.
Det vil glede Bahrain, som ønsker seg 19 nye F16-fly og en del annet militært utstyr. Det vil også glede de øvrige arabiske oljestatene ved Persiabukta. Og det vil glede flyfabrikken Lockheed Martin.
Det vil imidlertid absolutt ikke glede arabiske og internasjonale menneskerettsorganisasjoner, som anklager golfkystens arabiske kongedømmer for å sperre inne systemkritikere, for tortur og for sensur. Den lille øystaten, som også fungerer som en havn for den amerikanske flåten i Persiabukta, deltar i den saudi-ledede krigen mot opprørere i Jemen, på den andre siden av Den arabiske halvøyas ørken.
Flykjøpet ble satt på vent i fjor, fordi Trumps forgjenger, Barack Obama, ba Bahrain vise respekt for menneskerettighetene før noe flykjøp kunne komme på tale.
TYRKISK MILITÆRSTØTTE
Torsdag innledet USAS utenriksminister Rex Tillerson forhandlinger i Ankara om den militære utviklingen i det nordlige Syria. Trump vil gjerne ha tyrkisk støtte i kampen mot IS. Og Tyrkias regjering vil gjerne bidra til å nedkjempe Is-bevegelsens kalifat, men krever at det skjer uten samarbeid med den syrisk-kurdiske militsen YPG. Tyrkia anklager YPG for å være knyttet til den tyrkisk-kurdiske Pkk-bevegelsen, som både Tyrkia og USA har stemplet som en terrororganisasjon.