Teaterstykket med 12 hovedroller
I «Juryen – 12 Edsvorne» er det ingen skuespillere som står øverst på plakaten, men 12 likestilte hovedroller. Det byr på både fordeler og utfordringer.
– Dette er et stykke om 12 helt forskjellige mennesker, som må ta stilling til svært alvorlige spørsmål, noe som gjør at de skyter fra hofta med alle typer tenkelige fordommer, sier regissør Harry Guttormsen til Fædrelandsvennen.
I stykket, som baserer seg på teksten «Twelve Angry Men», har juryen fått en mordsak i fanget. En sønn er anklaget for å ha drept sin far, og hvis gutten blir dømt skyldig venter dødsstraff.
I disse dager legger Guttormsen og de 12 skuespillerne den siste finpussen, før teppet går opp i teater- og operasalen i Kilden 5. april.
I juryen er det altså 12 likestilte hovedroller – som på mange måter er en ny utfordring for Guttormsen.
– Tanken på å ha 12 primadonnaer i en produksjon tar jo nattesøvnen fra meg, sier Guttormsen og ler.
KREVENDE STYKKE
– Nei da, sånn har det ikke vært. Det har faktisk fungert ekstremt bra. Alle har en dynamisk funksjon i helheten. Og i motsetning til andre produksjoner jeg har vært med på, slipper andre skuespillere å sitte og vente på at hovedrollen sin scene er ferdig. På denne måten har de 12 hatt fokus hele tiden under prøvene, utdyper Guttormsen.
Skuespiller Johannes Blåsternes legger også til at det er krevende, men givende å være 12 personer i hovedrollene.
– Vi står jo alle sammen på den samme linja, og vi må finne en flyt sammen. Det er jo vanskelig nok i et stykke hvis man er fem skuespillere. Og hvis man er 12 er det virkelig en utfordring, men samtidig er det sykt gøy når det virkelig klaffer.
– Det er rett og slett en reise man har sammen, legger Ann Ingrid Fuglestveit-mortensen til.
I starten av mars ble Fædre- landsvennen med til Kristiansand tingrett da regissør Harry Guttormsen tok med seg skuespillerne for å bevitne en ekte rettssak. En måned senere sitter inntrykkene fortsatt igjen hos Fuglestveit-mortensen.
– VELDIG INTERESSE
– Jeg synes det var veldig interessant å få oppleve en ekte rettssak. I ettertid har man opplevelsen i bakhodet under prøvene, siden det er så reelt og virkelig det man har opplevd, sier skuespilleren.
– Det var også interessant å se de som var lekdommere (en dommer som ikke er juridisk utdannet fagdommer, journ.anm.). Han ene stilte veldig presise spørsmål, som jeg lenge satt og tenkte at noen måtte spørre om. Det viser at den vanlige mannen i gata, uavhengig av jussen i det hele, også kan se sammenhengen i en rettssak, legger Johannes Blåsternes til.
BESØKTE TORTURKJELLER
Men turen til tingretten var ikke den eneste utflukten i researchperioden.
Mye av spenningen i «Juryen: 12 Edsvorne» baserer seg rundt spørsmålet om gutten vil bli dømt til døden. For å kjenne på alvoret i en slik avgjørelse dro skuespillerne og regissøren til torturkammeret i kjelleren på Arkivet.
– Det var ikke planlagt at dette også skulle bli en slags realitycheck for oss, som også dagen i Tingretten var. Men det var noe med alvoret i de lokalene som også var mulig å relaterte til stykket og til de prøvene vi har hatt. Det alvoret som siger inn over deg når du forstår at noen har dødd i nettopp dette lokalet, det kan man ta med seg videre og bruke i stykket, avslutter Guttormsen.