Strammer opp markedet for forbrukslån
Regjeringen la tirsdag fram flere tiltak for å få kontroll over det voksende markedet for forbrukslån og usikret kreditt.
Tre Frp-statsråder, finansminister Siv Jensen, forbrukerminister Solveig Horne og justisminister Per-willy Amundsen, stilte samlet opp på pressekonferansen i Oslo der de presenterte det regjeringen kaller en kraftfull pakke av tiltak som skal sørge for at dette markedet fungerer bedre.
– Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk frihet, men det er mange som opplever for aggressiv markedsføring, og det er for mange som havner i en gjeldsfelle. Regjeringens tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre, sier Jensen.
Stortinget behandlet tirsdag et representantforslag fra SV om tiltak mot gjeldsfeller. Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) er saksordfører for dette forslaget. Han mener regjeringens tiltakspakke kommer fire år for seint og at den inneholder lite nytt.
– Siv Jensen har heller kost seg med tre sesonger av «Luksusfellen», enn å ta grep. Imens har forbruksgjelden vokst med 35 milliarder kroner – fra 55 milliarder i 2013 til 90 milliarder nå – og unødvendig mange har havnet i et økonomisk uføre. Det må Fremskrittspartiet og Høyre ta ansvar for, sier han i en kommentar til NTB.
Solberg mener det haster med å innføre et rentetak, slik at en begrenser de mest useriøse aktørene med de verste kredittproduktene.
Jussbuss er positive til at det innføres et gjeldsregister og skriver i en pressemelding at flere av deres klienter sliter med å betjene gjelden sin.
– Et slikt register vil bidra til å gjøre finansinstitusjoners frarådingsplikt reell og gjøre det enklere for enkeltpersoner å få oversikt over sin gjeld, me- ner rettshjelpen.
På sikt mener Jussbuss det likevel er nødvendig at også offentlig og pantsikret gjeld omfattes av registeret.
Blant tiltakene er en ny forskrift om markedsføring av kreditt for å stoppe aggressiv markedsføring.
– Markedsføring av forbrukslån må skje på en ryddig måte. Regjeringen vil bidra til at færre presses til å ta opp usikret lån eller kreditt som kan bli en belastning resten av livet, sier Amundsen.
En annen ny forskrift gjør at finansforetak må angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet på kredittkortregninger.
– Dette vil gjøre det enklere for kundene å få oversikt over utestående gjeld og tilbakebetale denne, sier finansministeren.
Videre innføres det en gjeldsinformasjonslov som gir bankene oversikt over folks totale gjeld slik at de kan la være å gi lån til folk som ikke kan betjene den.
– Den nye loven åpner for en løsning som bidrar til at banker og andre finansforetak kan foreta mer korrekte kredittvurderinger og få informasjon i sanntid, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen, sa Horne.
Finans Norge vil vurdere om de skal søke om konsesjon til å drifte en gjeldsinformasjonstjeneste.
– Loven er svært etterlengtet, og det er svært positivt å registrere at forslaget er teknologinøytralt og dermed et godt grunnlag å bygge trygge, effektive løsninger på, sier direktør Evy Ann Hagen i Finans Norge.
Regjeringen vurderer også ytterligere tiltak for å bidra til at forbrukslånsmarkedet skal fungere bedre. I Finansmarkedsmeldingen 2016–2017 som legges fram for Stortinget onsdag, gis det en bred omtale av markedet for forbrukslån og tiltak som det arbeides med.