Barnevern i krise

Det er utmerket at Fædrelandsvennen følger opp med innlegg, der krisen i norsk barnevern belyses fra forskjellige vinkler.

●● I avisen for 31.3. har Anne Grønsund, leder av Barrnevernpedagogene i Akademikerforbundet, et synspunkt som hun kaller «Noe grunnleggende svikter i norsk barnevern».

Innledningsvis beskrives hva media har skrevet om: «Glassjentesaken», utilstrekkelig arbeid i Søndre og Nordre Land, fylkeslegers bekymrigsmeldigner, o.l. Og listen kunne vært uendelig mye lengre.

Den onde siden av berettiget barnevernkritikk, er de barnevernansatte som angripes med hets og trusler, og der deres kompetanse angripes kontinuerlig. Det er ofte som å rette baker for smed.

Som fagforeningsleder skal Anne Grønsund selvsagt forsvare sine medlemmer. Og da er det også helt naturlig at de gir råd for å bedre barnevernet. Det ble til 5 råd som refereres fra 2015. Påstanden er at disse rådene er de samme i dag. For det er «en stor og urovekkende utilstrekkelighet i dagens barnevern». Så kommer alle selvfølgelighetene opp igjen om kommunale plikter som ikke oppfylles. Og så det som regjering og Stortinget skulle gjort. Det blir bare flikkingsforslag på gjeldende lov.

Jeg har ment at vi trenger er ny lov, og det er politikernes ansvar. Jeg har kalt den for en familievernlov og ikke barnevernlov. Derfor var det befriende å lese den tankevekkende kronikken