Setesdal er Noreg sin kandidat til Unescos verdsarvliste
Heile verda vil få augene opp for setesdalskulturen dersom folkedans og musikk frå dalen kjem inn på verdsarvlista til Unesco.
– Det er i alle høve det me vonar og trur, seier ein sprudlande glad leiar i Setesdal spelemannslag, Astri Rysstad, til Fædrelandsvennen etter at Kulturdepartementet har godkjent Setesdal som Norge sin kandidat til den immatrielle verdsarvlista til Unesco.
Andre stader og kulturutrykk har opplevd auka status etter å ha blitt velsigna av verdsorganisasjonen. Unesco er FN sin arm for kultur, utdanning, vitskap og kommunikasjon.
Til dømes er belgisk ølkultur og cubansk rumbadans på Unescos liste over immatriell kulturarv.
Astri Rysstad må vente heilt til hausten 2018 før ho får det endelege svaret.
Då skal ein mellomstatleg komité i Unesco i Paris konkludere. Det er tale om lista over immatrielle kulturminne, og det er setesdalskulturen slik han lever og vert utøvd i dag som skal inn på lista.
– Eg ser store ringverknader, ikkje minst må me få til endå meir rundt folkemusikksenteret på Sylvartun. Dette kan bli viktig for reiselivet også, seier Rysstad.
Setesdal spelemannslag har jobba med å kome på verdsarvlista sidan 2012. Det tek tid å pusse på søknader. Heile fire måtte setesdølane sende før Kulturrådet og departementet meinte den var god nok til å sendast vidare.
– Me har til dømes jobba mykje med engelsken. Dessutan er det ikkje så lett å bli heilt konkret. Det har så lett for å bli adjektiv om song og musikk. Me måtte jobbe godt for å bli konkrete nok, seier Rysstad.
For Unesco er det viktig at tradisjonell kultur framleis lever i kvardagen. Setesdølane skriv difor mykje i søknaden om korleis tradisjonsmusikken, dans, stev og kveding framleis vert nytta i dalen.
Musikken og dansen lever både heime hjå folk og på folkemusikkpub. Stev vert framleis nytta i bryllaup, men også i reklame og som debattinnlegg. Folkemusikken er rett og slett ein del av det daglege livet i dalen.