For noen har vi ikke behandling.
Både psykiatrien og barnevernet vedgår at det finnes en del unge med psykiske lidelser som faller mellom flere stoler.
De er mange. Og de har det vondt. Unge sørlendinger som sliter med sin psykiske helse utfordrer hjelpeapparatet i landsdelen.
– Mange av dem som skader seg sjøl har vi god hjelp til. De profitterer på sykehusets forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser. Men det gjelder ikke alle. For noen har vi ikke behandling i det hele tatt. Slik er det i alle fall innenfor barne- og ungdomsfeltet, sier psykolog Arnstein Søyland ved Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse).
DYNA OVER HODET
De siste årene har nødetatene i landsdelen opplevd en økning i antall utrykninger til unge som sliter psykisk. Flere av dem er gjengangere og mange tyr til drastiske virkemidler fordi de opplever tilværelsen som håpløs. Overdose av tabletter, trusler om å hoppe og andre typer selvskading utgjør en betydelig del av hverdagen til dem som jobber i førstelinja.
– For en ti års tid siden var det kanskje slik at mange av de unge som hadde problemer tydde til rus og kriminalitet. Nå opplever vi at flere av de unge i stedet «drar dyna over hodet» og blir psykisk syke, sier nestleder i Kristiansand barnevern Heidi Beate Salvesen.
Kristiansand kommune har de siste tre årene gjennomført et pilotprosjekt som heter Akuttprosjektet. Her samarbeider barnevern, barne- ungdoms og familieetaten og Sørlandet sykehus. Prosjektet åpner blant annet for deling av taushetsbelagt informasjon mellom de involverte etatene i akutte enkeltsaker.
Hovedhensikten med prosjektet er å finne det best egnede helse- eller omsorgstilbudet til unge mennesker med akutte utfordringer.
Både Søyland og Salvesen sitter sentralt i dette samarbeidsprosjektet.
– Når nødetatene rykker ut til en situasjon som involverer et ungt menneske, kjenner vi ofte personen og familiesituasjonen. Fra sykehusets ståsted er det vanligste at man blir fremsatt for en vurdering på legevakta.
Ungdommer som opplever en akutt krise havner også ofte på barnevernsvakta. Der er det litt andre mekanismer som trer i kraft.
– Vi har et annet lovverk å forholde oss til. Når det ansatte på barnevernsvakta kommer i kontakt med familien til ungdommen vurderer vi om det er akutt fare for liv eller helse til barna. Hvis ikke det er det, vurderer vi om barnet eller ungdommen har best av å flytte hjem til foreldre eller om det beste er å finne et beredskapshjem eller en institusjonsplass. Hvis vi tror det er fare for livet eller helsa til den unge tar vi kontakt med legevakstlegen, sier Salvesen.
Antallet institusjonsplasser for barn og unge innen psykisk helsevern, er mer enn halvert de siste årene. Samtidig har økningen i antall polikliniske konsultasjoner nærmest eksplodert (se illustrasjon til høyre).
MELLOM TO STOLER
Det finnes en rekke unge sørlendinger som med jevne mellomrom kommer i kontakt med fagpersonene i Akuttprosjektet. For mange av de unge som opplever utfordringer i forhold til sin egen psykiske helse henger det ofte sammen med omsorgssituasjonen. Det kan være elementer i omsorgssituasjonen som utløser psykisk uhelse, men det kan også være at psykisk uhelse utfordrer omsorgssituasjonen.
– Det blir ofte spørsmål om høna eller egget. Hva er det som utløser hva, sier Søyland.
– Hva skjer dersom dere kommer i kontakt med unge som er i gråsona psykisk?
– Dilemmaet er omsorg kontra psykisk helse. Legevaktslegen skal avgjøre om det er behov for psykisk hjelp. Vi havner noen ganger i den situasjonen at barnevernet mener at ungdommen ikke er frisk nok til å sendes hjem, mens helsevesenet kan mene at det ikke foreligger noen psykisk lidelse som kan behandles. Disse unge menneskene havner mellom to stoler, sier Søyland.
INGEN SKAL BO På SYKEHUS
– Hvordan kan en da forklare til omgivel- sene at det beste alternativet er å sende de unge tilbake til hjemmet sitt, gang etter gang?
– Hvis det skjer, så tenker jeg at det forhåpentligvis er den beste løsningen vi har å tilby. Det er ikke sikkert det er et godt tilbud, men det kan være at alternativene er dårligere. Noen av de unge med psykiske lidelser vil kanskje ikke profitere behandlingen vi kan tilby, eller så vet vi at behandlingen vil ta lang tid. De må likevel bo et sted. Psykisk helsevern og sykehus i Norge har blitt tydelige på at det er ingen som skal bo på sykehus lenger. Og skal man bo på en institusjon så skal man ikke bo på en helseinstitusjon, sier Søyland.
– Hvordan tetter man dette «hullet» i be-
handlingstilbudet?
– Det går an å si at lovtekstene må endres. Jeg har sittet på mange samarbeidsmøter med det statlige barnevernet i det siste og det er ganske tydelig at vi har presset lovverket til det ytterste, sier Søyland.
SIER FRA SEG OMSORGEN
Det store spørsmålet er om det går an å tette hullet i behandlingstilbudet og likevel holde seg innenfor en god etikk og menneskerettighetene. Det gjelder særlig innenfor tvangsbehandling.
– Spørsmålet blir da om vi skal tvinge deg inn i en behandlingsform som ikke nytter eller skal vi fortette å la deg skade deg sjøl. Der svinger pendelen i vesten og i den siste tiden har selvbestemmelsen stått sterkt. Det er fullstendig lovlig å være suicidal i Norge, det er lov å ta sitt eget liv, men hvis en person er suicidal på grunn av en psykisk lidelse har vi lov til å ta i bruk tvangsbehandling, sier Søyland.
TRUER MED SELVMORD
De to har vært med på akuttvurderinger av unge hvor foreldre sier at «hvis de må ta med seg ungdommen hjem, så sier de fra seg omsorgen på stedet». Dette skjer mens ungdommen er til stede.
– Det vil jo påvirke den psykiske helsa til ungdommen med en gang, sier Søyland.
Det finnes også eksempler på foreldre eller verger som ikke tør å ta ungdommen med hjem igjen fordi de mener det er for farlig. Både for ungdommen og seg selv. Grunnen til dette er ofte at ungdommene gir uttrykk for at de vil ta sitt eget liv dersom de sendes hjem igjen.
– Problemstillingene vi har snakket om her er veldig sammensatte. Norsk barnevernlederorganisasjon har jevnlige møter med direktorat og departement. Denne problemstillingen har vi tatt opp med dem gjentatte ganger. De er veldig klar over situasjonen, sier Salvesen.