Vi står ofte i et fryktelig dilemma.

Legevaktslegene velger ofte å legge inn unge som truer med å ta sitt eget liv. I mange tilfeller er det for å ha ryggen fri, i redsel for at pasienten skal gjennomføre truslene.

– Legevaktslegene står ofte i et fryktelig dilemma, og har ofte behov for ryggdekning, sier Dagfinn Haarr, kommuneoverlege og overordnet faglig rådgiver for legevakta i Kristiansand. For legene må føle seg sikre på at pasienten ikke gjør alvor av truslene.

– Det er veldig frustrerende fordi man vet at nesten uansett hva man gjør, så blir det galt. Legger du pasienten inn, så vet vi at det kanskje kan bidra til å øke pasientens sykdomsbilde. Legger vi ikke inn, så kan det være en sjanse for at pasienten tar livet av seg.

Loven åpner for tvangsinnleggelse i psykiatrien dersom en person åpenbart er alvorlig psykisk syk. Men Haarr mener den gruppen unge mennesker som skader seg selv eller truer med å ta livet sitt, helt åpenbart trenger noe helt annet.

– Hva er det de trenger?

– Omsorg og relasjon, alle disse pasientene etterlyser gjennom sine handlinger en stabil relasjon. Så hvis vi kan være veldig omhyggelige med å prøve å satse på å finne flinke voksne mennesker som kan etablere en stabil relasjon, så hjelper det også. Men, det er ingen «quick fix».

«BARSK» OMSORG

Også Haarr mener det er få muligheter i lovverket som åpner for bruk av tvang overfor barn og unge som ønsker å skade seg selv. Særlig mener han barnevernloven burde ha gitt flere muligheter til «barsk omsorg» for eksempel ved å holde barna tilbake når de er mest utsatt.

– Når det gjelder barnevernstjenesten så mangler vi noe, for der er reglene for tvangsbruk antakelig for snevre til å fange

❞ Vi i kommunen vil ikke, og ønsker ikke å ha tvangsmidler, og det er jo hovedregelen. Men så er jo spørsmålet, kan man løse dette på en eller annen fornuftig måte?

opp denne typen atferd og pasienter. Det burde vært mulig for barnevernstjenesten å gi denne «barske omsorgen», men de må en hjemmel for det. Og her er det fryktelig strengt. Hvis en sånn sak kommer for fylkesnemnda, og de sier «nei, denne tvangsbruken var ikke innenfor loven», så skal det ikke utøves tvangsbruk. Det har vi opplevd i mange saker at da sitter barnevernet og er egentlig maktstjålet når de prøver å skjerme en ungdom mot seg selv.

– Vi i kommunen vil ikke, og ønsker ikke å ha tvangsmidler, og det er jo hovedregelen. Men så er jo spørsmålet, kan man løse dette på en eller annen fornuftig måte? Jeg har ikke løsningen, og hadde det vært en så hadde noen funnet den for lenge siden. – Hvem skal finne den?

– Dette er et politisk spørsmål, så hvis barneministeren kan komme på banen, sette seg grundig inn i noen enkeltsaker, og se om det er mulig å justere lovverket litt, så hadde det vært veldig fint.