Vel verd å minnes

Aasmund Olavsson Vinje (1818-70) var lærer i Mandal i fire år.

●● Det forteller Norsk Årbok 1925, og er hovedkilde til følgende skriv.

Aasmund Olsen var godt kvalifisert for lærerstillingen i heimbygda

Vinje, men husmannssønnen hadde blitt forbigått. Så det var en seier å få timelærerposten ved Borgerskolen i Mandal! Stillingen sto utlyst i Christiansands Stiftsavis og i Morgenbladet, og skulle tiltredes 1. mars 1844. Reisa fra Vinje til Mandal gikk på ski over veiløse fjellvidder og nedover Setesdalen. Via den gamle bispeveien til Valle, og bygdeveien til Hægeland og Øvrebø. Så over Songdalen og Søgne til Halså sokn. Der overnattet han på garden Berge, og der møtte han Søren Jaabæk fra Holum. Dagen etter kom Vinje til Mandal og Borgerskolen i Store Elvegade.

Det var velstående borgere som sendte barna sine til Borgerskolen. Standsforskjellen var stor, men Vinje kom godt overens både med elever, foreldre og kolleger. Han fikk innpass i Mandals finere kretser som privatlærer, og deltaker i selskapslivet. Et par tiår etter, skrev Vinje en fortelling, Elsk og Giftarmaal. Her bruker han sine observasjoner av fiffen i Mandal, og driver gjøn med de fine folka som var så fine at de glemte sitt eget morsmål når de møttes til Assamblé eller Soiré i byens salonger. Klasseskille var også temaet i et innlegg Vinje hadde i lokalavisen Lister og Mandals Amtstidende i 1846. Der oppfordrer han Handverkerstanden til å danne en selskaps/ leseklubb for middelklassen.

Det var altså som debattant i lokalavisen i Mandal at Vinje begynte å ytre seg offentlig. Men det var til Morgenbladet han sendte innlegget som satte punktum for hans lærerkarriere i Mandal.

Han kritiserte ei bok med kristelige fortellinger til bruk i skolen, som var anbefalt av Evjepresten Knutzen og Christiansandsbispen von der Lippe. Innlegget var undertegnet med en W. Av den grunn falt mistanken på prost Nicolai Wergeland. Men da det ble kjent at det var Vinje som sto bak W-en og talte geistligheten midt imot, ble det rabalder i Mandal. Biskopen glemte at han tidligere hadde rost Vinje og antydet en klokkerstilling.

Og beleilig nok - elevtallet og økonomien ved Borgerskolen var slik at skolestyret vedtok å nedlegge timelærerposten.

At han hadde mistet lærerstillingen i Mandal var det beste som hadde hendt ham - en mann som tenkte sjøl og vågde å si hva han mente, passet ikke der, skrev Vinje senere. Men han beskrev også tida i Mandal som god og verdifull.

For i Mandal hadde han samlet kunnskap for livet. Og fått et

grunnleggende syn på verden. Oppmuntret av stortingsmann Jaabæk hadde han vært innom politikken også, og var utsending til valgmøtet på tingstedet Vigeland i 1847.

Det var forøvrig der forfatternavnet A. O. Vinje dukket opp for første gang. Det var jo dikter og journalist han skulle bli.

Og vel verdt å minnes: Det begynte faktisk i Mandal. INGER-DORDI ØSTMOE, Kristiansand